Annonse
Viser det seg at IS-kvinnen er skyldig i en krigsforbrytelse, så blir hun tiltalt og straffet. Barna er norske statsborgere og har lidd nok allerede, skriver Ole Henriksen. Bildet er fra NRK Dagsrevyens sending på lørdag.

Barna som skapte regjeringskrise

Vi kan skru tiden 75 år tilbake og minne oss selv på hvordan vi behandlet våre egne jenter som hadde innledet et kjærlighetsforhold til tyske soldater. 

Det er ikke alltid det skal så mye til for å bli uenig, det kan være nok å krangle om andre menneskers sosiale verdighet eller rettigheter.  Regjeringsplattformen må være særdeles dårlig skjeftet når en mor og to uskyldige barn skaper regjeringskrise.  Vi som innvånere av nykommunen Senja treng ikke å gå mange år tilbake i hukommelsen for å huske Ruth og barna hennes fra Nord-Senja som kjempet en kamp for å komme løs fra IS regimet etter at den daværende   ektemannen lurte dem til Syria.  Norske myndigheter stilte opp da også med hjelp og støtte for å få henne og barna tilbake til Norge

«Kjærlighetsøyet ser ikke så nøye», er et gammelt ordtak.  Det er mange kvinner pg menn som har latt seg sjarmere til å begå dumheter. Det verste er den menneskelige faktoren, når dine feil dømmer deg til et utskudd i samfunnet som dine barn må lide for.

Nå er det ingen som pr. dato kan si om IS-bruden har deltatt i de bestialske handlingene som IS utførte. Tross alt, hun ba norske myndigheter om hjelp for fem år siden. Blant ekstremistene er ikke et liv mye verdt, spesielt ikke et kvinneliv.  Har vi fulgt med i det som kommer frem i avhør av IS krigere,  så var det neppe noen av krigerne som hadde noen stor kjærlighet til sine kvinner. Det var begjær og reproduksjon av egne gener som var drivkraften. Kvinner var en handelsvare der de måtte gå mann i mellom som sexslaver, var ikke krigerne fornøyd med vedkommende, så kunne  han, uten rettergang, ta livet av kvinnen. Det er en kjensgjerning og det har vært til og med en TV-reportasje om temaet.

Når det gjelder IS-kvinnen bør vi ikke være så snar til å dømme, før vi har fakta på bordet.  Hun har ennå ikke blitt avhørt.  Vi har utført mange nok justismord i dette landet som har fått store konsekvenser for de impliserte. Vi burde ikke la oss påvirke til en massesuggesjon som et av regjeringspartiene prøver å hause oppunder og kaste politiske veksler på, i en sak som ikke er etterforsket. Viser det seg at kvinnen er skyldig i en krigsforbrytelse, så blir hun tiltalt og straffet. Barna er norske statsborgere og har lidd nok allerede.

Regjeringen og regjeringspartiene lider av slitasje og alle partiene er på desperat jakt etter billige argumenter som kan bidra til økt tilslutning. Det gamle ordtaket som heter, «mye skrik og lite ull, da kjerringa klipte grisen» passer utmerket.  For Frp kan dett også være en gylden anledning å forlate en regjering som ikke har forårsaket noe annet som velgerflukt fra partiet. Om Frp går av regjeringen, så slipper de i hvert fall politiske elementer som med stor sannsynlighet åpner for flere IS flyktninger til Norge.

Vi kan skru tiden 75 år tilbake og minne oss selv på hvordan vi behandlet våre egne jenter som hadde innledet et kjærlighetsforhold til tyske soldater. Om det ikke ble utført æresdrap, så var det ikke langt unna.  I noen tilfeller sendte fedre og mødre sine døtre og barnebarn til et utbombet Tyskland for å vise sin forakt til krigens tapere. Snauklipping og offentlig trakassering av kvinner som hadde utført omgang med tyske soldater var et reaksjonsmønster. Og utført av menn som i mange tilfeller hadde tjent store penger på tyskarbeid. Så var det alle barna med tyske fedre, som var helt uskyldig i sin tilblivelse, hva de måtte tåle. Mobbing, trakassering og skjellsord var heller regelen enn unntak. Hva galt hadde barna gjort for å måtte bære et sånt åk på sine skuldre. Mange av dem ble merket gjennom hele livet.

Hvorfor et parti ønsker å trekke politiske veksler på denne saken og hause den opp til et nivå der man skulle tro at vi er nær ved å rasere landet økonomisk, er uforståelig. Når vi ser på hvor mange milliarder våre regjeringer gjennom tiden har delt ut i mer eller mindre vellykkede «månelandingsprosjekter», både her hjemme og i andre bananrepublikker – så er det nærmest idiotisk å påstå at billett for en gruppe på fem seks personer skal koste millioner. Og om det skulle være så, hva er problemet? Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. PST har sagt at adskillelsen mellom mor og barn skal utføres på en varsom måte. Det kan bli en lærdom som barnevern og politi kan ta til etterretning, så slipper vi å utvise andre lands ambassadører, og Norge slipper å møte i EMD med flere barnevernsaker mot seg.

Til sammenligning, så kan vi som er fra nykommunen Senja slå oss på brystet å være stolt over vår fiskerihøvding, mannen med det store hjerte, Einar Johansen, som etter at han ble pensjonist satte i gang et stort hjelpetiltak blant fattige i Tanzania. I Tanzania fant Einar en gutt med fødselsskader som var så alvorlige at gutten ikke kunne gå. Som den store organisatoren Einar var, satte han i gang og fikk Hassan – som gutten het – til Norge og til kyndig kirurgi, slik at han ble i stand til å gå. Denne historia er et glansbilde vi kan sole oss i og med stolthet vise verden.  Men det som nå foregår i et av regjeringspartiene, er en skamplett som ikke er det norske folk verdig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse