Annonse
84 år gammel, i mai 2015, tok barnepsykolog Lisbet Palme turen til Tromsø for å kaste glans over konferansen som markerte at kollega Willy-Tore Mørch gikk over i pensjonistenes rekker. 18. oktober i år døde hun. Foto: Scanpix / Reuters

Lisbet Palme betegnet Tromsø-turen som en «ljusande upplevning»

... det gledet meg mer enn noen honnør jeg har fått at hun ved flere anledninger siden betegnet Tromsø-turen som en «ljusande upplevning» så sent i livsløpet.

Magne Raundalen og jeg satt en høstdag i 2014 og diskuterte hvem som skulle inviteres til konferansen som skulle markere at jeg gikk av med pensjon ved Universitetet i Tromsø i mai året etter. Vi hadde allerede en spenstig liste med barneombud Anne Lindbo, forfatteren av boka «En av oss» Åsne Seierstad, Barne-TV gründer Kalle Fürst, filosof Arne Johan Vetlesen som nylig hadde utgitt boka «Angsten for oppdragelsen», professor i filosofi Petter Nafstad fra UiT, Ylva Swencke som overlevde Utøyatragedien med store skader, Ivar Stokkereit fra UNICEF, generalsekretær Randi Talseth fra Voksne for Barn, og professor Svein Ivar Mellgren fra Det helsevitenskapelige fakultet.

Som lyn fra klar himmel foreslo Magne å invitere Lisbet Palme, Olof Palmes ektefelle og høyt respektert og verdenskjent barnepsykolog. Det ville passet godt siden vi hadde bestemt at konferansen skulle ha Olof Palmes beskrivelse av barns betydning fra en tale han holdt i 1975 om fremtiden som motto: «Det er bara det att den enda praktiska anknytningen till framtiden är barnen. Det är i dom man ser framtiden växa fram». 

Lisbet hadde imidlertid en anstendig alder av 84 år og vi viste at hun vegret seg for å legge ut på lange reiser. Jeg tok forslaget mer som en spøk men Magne sa: «Når jeg forteller henne om hvilken innsats du har gjort for barn og beskriver dine 15 år med «De utrolige årene» som nasjonalt program, så er dette for Lisbet uimotståelig. Jeg kjenner henne». Det jeg ikke var klar over da var at Magne kjente Lisbet godt fra tiden da de begge var sine respektive lands ledere i UNICEF, FN’s barnefond. De hadde møtt hverandre mange ganger og var blitt gode venner.

Invitasjonen ble sendt og etter ganske kort tid mottok vi brev fra Lisbet der hun takket hjertelig ja til å komme til Tromsø. Magne fikk rett og han brukte daværende statsråd i regjeringen Nygaardsvold, Trygve Lies berømte konstatering «Alt lykkes for denne regjering» om da kronprinsesse Märta i 1937 fødte den første tronfølger på norsk jord på fem hundre år. 

Den lille damen ruvet i Store auditorium i MH-bygget. Planen var at Magne skulle ha en krevende samtale med Lisbet om hennes erfaringer fra UNICEF-tiden, hennes syn på barns situasjon før og nå og hennes vurdering av barnekonvensjonens innvirkning på barns rettigheter i dag. Det ble en historietime av de sjeldne. Det var ikke nødvendig med noen ordstyrer, det var ikke nødvendig å stille spørsmål. Vi fikk oppleve en entusiastisk, skarp og kunnskapsrik dame som fortalte om de kamper med tap og seire hun hadde opplevd som UNICEF-sjef og barnepsykolog men også utallige historier og anekdoter om møter med statsledere og dignitærer over hele verden som statsminister Palmes ektefelle.

Lisbet var nemlig ikke plaget med autoritetsangst og sånt blir det humor og pussigheter av. Som da Henry Kissinger kom vaggende mot henne under et politisk møte, var hans første replikk: «Me and your husband have disagreed on all important issues!». Hvorpå Lisbet svarte før han fikk fullført: «And Olof was always right!»- «Mitt geni løp foran meg», sa hun med et stort smil, «og jeg slapp oppmerksomhet under middagen!».

Lisbet var alltid i alle slike samlinger, som den i Tromsø, mest interessert i og fascinert av personer uten makt og innflytelse som kunne fortelle henne om sine daglige og faglige utfordringene med barn og familieliv. Derfor ble hun vel så ofte observert i samtaler med disse enn med rikspolitikere og embetsverk. Hun hadde nok separate arenaer for møter med disse også. 

I kaffepausene under konferansen satte hun seg ned sammen med publikum med pappbegeret i neven og lyttet interessert i hva folk hadde å si. Etter konferansen ble hun med på café G i Tromsø sentrum. Og dere som har vært der på en fredag ettermiddag vet hvor trangt det er, men hun fikk plass i sofaen ved hjørnebordet og deltok i samtalene med den største selvfølgelighet. Og det gledet meg mer enn noen honnør jeg har fått at hun ved flere anledninger siden betegnet Tromsø-turen som en «ljusande upplevning» så sent i livsløpet.

Lisbeth Palme døde natt til 18. oktober i en alder av 87 år.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse