Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad viser manglende forståelse for kjerneutfordringen i barnevernet. En solid barneverntjeneste har tid til selvkritiske refleksjoner, kollegaveiledning og kompetanseutvikling, skriver FOs Christian Wiik Kynsveen.Foto: Eirin Larsen, SMK

Barnevernet trenger flere ansatte, Ropstad!

Kjell Ingolf Ropstad lanserte fem grep for å styrke barnevernet, i Dagbladet onsdag 27. februar. Grepene er gode i seg selv, men det viktigste grepet mangler: forsvarlig bemanning.

Når Ropstad velger å overhøre deres bønn bygger han et barnevern fra toppen og ned

FOs medlemmer som jobber i kommunalt barnevern forteller om arbeidshverdager der de går hjem med klump i magen for barnet som ikke fikk nødvendig hjelp. De opplever seg maktesløse i møte med barn og familier med omfattende hjelpebehov. Tiden strekker ikke til. To av våre medlemmer har konkrete erfaringer med at dette går utover barna:

  • Gutt ( 9 år): Bekymringsmelding om vold blir ikke tatt tak i på 2 måneder grunnet for få saksbehandlere.
  • Jenter (5 og 9 år) på Vestlandet: Begge har vært utsatt for vold og vært vitne til vold. Bekymringsmelding blir liggende i to måneder før barnevernet tar kontakt med barna og foreldrene fordi saksbehandlerne ikke har kapasitet til å ta flere saker.

Disse tilfellene er alvorlige og dessverre ikke unike. Gjennom grasrotopprøret #heierna har tusenvis av ansatte i barnevernet i ukesvis sagt tydelig ifra: de er ikke nok folk og det går utover barn og familier som trenger hjelp. Barnevernsansatte ber innstendig om flere kolleger og viser til at nok ansatte er selve grunnmuren i barnevernet. Når Ropstad velger å overhøre deres bønn bygger han et barnevern fra toppen og ned. Og barnevernsansatte over hele landet reagerer med dyp skuffelse og frustrasjon.

Det er vanskelig å se for seg en styrking av barnevernet uten nok folk til å gjøre jobben. FO anbefaler å innføre en veiledende bemanningsnorm der hver enkelt ansatt har ansvar for mellom 9-15 barn hver.  Å tallfeste hvor mange barn og familier hver enkelt ansatt kan ha oppfølgingsansvaret for i en barneverntjeneste er nødvendig for å sikre barn, unge og deres foreldre den hjelpen de har krav på. En bemanningsnorm vil gi mer tid til oppfølging av hvert enkelt barn, samt mer tid til å kvalitetssikre dokumentasjon i sakene.  Å innføre en bemanningsnorm i barnevernet er en samfunnsøkonomisk investering. Flere av FOs medlemmer har fortalt at de har hatt ansvar for opptil 40 barn og familier på en gang. Det sier seg selv at de ikke kan sikre oversikten som trengs.

I Helsetilsynets nylig lanserte rapport, «Det å reise vasker øynene», går de gjennom 106 alvorlige barnevernssaker som har resultert i omsorgsovertakelse og/eller akuttvedtak. Rapporten viser at barnevernets analyser og vurderinger av barnets behov ikke alltid er gode nok, og viktige forhold ved barnets situasjon kan ofte glippe. Gjennomgangen avslører alvorlige mangler i barneverntjenestens arbeid i undersøkelsesfasen, i valg av hjelpetiltak og oppfølging av disse. Tiltakene som settes inn harmonerer ikke alltid med alvorlighetsgraden i saken. Det er helt avgjørende at barne- og familieministeren ser viktigheten av å styrke barnevernet i denne fasen av arbeidet.

Kompetanseheving i barnevernet handler om mer enn kunnskap. Et av barnevernets mest prekære behov er å sørge for at ansatte som har opparbeidet seg erfaring blir værende i tjenestene. FO er bekymret over det vi kan kalle «en hjerneflukt» fra barnevernet. I mindre kommuner slutter én av tre, ifølge nye tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. Når folk slutter går barnevernet glipp av den kompetansen de har opparbeidet. Flere sier at de ikke orker den høye arbeidsbelastningen i hverdag der de skal utvikle gode relasjoner og samarbeide med mennesker i krise.

Det er flere grunner til at barnevernsansatte blir syke eller slutter i jobben. 60 prosent av de som jobber i kommunalt barnevern blir utsatt for vold og/eller trusler om vold, ifølge en fersk rapport fra Helsetilsynet. Dette er uholdbart.

Helsetilsynets rapport viser også at barneverntjenesten har kompetanse til å gjøre gode faglige vurderinger og analyser, men slår fast at: «mye av svikten vi beskriver, handler om at kompetansen ikke brukes». Hvorfor bruker ikke barnevernet sin kompetanse? Gjennom grasrotkampanjen svarer ansatte i barnevernet på dette: de mangler tid og ber om flere kolleger. Når Ropstad diskuterer kvalitet og grep for å styrke barnevernet må dette perspektivet tas med.

Ropstad skyver ansvaret over på kommunene, og viser til at de kjenner forholdene lokalt. Det stemmer, men uten et nasjonalt press ser vi at behovet ikke alltid følges opp lokalt. FO etterlyser en helhetlig analyse av hva barnevernet skal være og hvordan vi skal komme dit. Norge trenger en opptrappingsplan med klare retningslinjer for fremtidens barnevern. Reformer i barnevernet må baseres på en helhetlig tilnærming, hvor alle sidene av dette komplekse feltet blir tatt hensyn til.

Den helhetlige tilnærminger mangler i Ropstads fem grep for å styrke barnevernet. Isolert sett er de gode, men Ropstad viser manglende forståelse for kjerneutfordringen i barnevernet. En solid barneverntjeneste har tid til selvkritiske refleksjoner, kollegaveiledning og kompetanseutvikling. Ikke minst må en solid tjeneste sikre rett hjelp til rett tid for de mest utsatte barna og deres familier.

Det er ministeren sitt ansvar å se helheten. Vi får ikke et bedre barnevern enn vi er villige til å betale for. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse