Til forskjell fra mange andre land, så er FNs barnekonvensjon gjort til norsk lov med forrang foran annen lovgivning. Foto: NTB Scanpix

Barns rettigheter er godt beskyttet i Norge

I en tid med stort migrasjonspress må vi vite hva vi gjør og konsekvensene av det. Barnekonvensjonen gjelder uansett i Norge og den har forrang foran annen lovgivning.

Willy-Tore Mørch kritiserer i Nordlys 8. oktober regjeringens beslutning om å ikke anbefale tilslutning til individklageordningen til FNs barnekonvensjon og det hevdes at beslutningen er uforenelig med de rettigheter barn allerede har i norsk lov. Det er en fremstilling det ikke er grunnlag for.

Barns rettigheter er godt beskyttet i Norge. Til forskjell fra mange andre land, så er FNs barnekonvensjon gjort til norsk lov med forrang foran annen lovgivning. Rettighetene etter barnekonvensjonen håndheves av norske domstoler og det skjer etter en forsvarlig og rettssikker prosess. Regjeringen prioriterer arbeidet for barns rettigheter høyt, både nasjonalt og internasjonalt. Norge har et meget godt utbygd rettslig rammeverk for barn og unge, og det er bred politisk enighet om at hensynet til barnets beste skal tillegges vekt i alle handlinger som berører barn. Stortingsmeldingen om menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken er førende for regjeringens internasjonale innsats. Norge er en sterk støttespiller for menneskerettighetsarbeidet i FN

Regjeringen har foretatt en grundig vurdering av spørsmålet om norsk tilslutning til individklageordningen til Barnekonvensjonen. Hovedårsaken til at vi ikke i dag vil fremme forslag om tilslutning er at ordningen er lite utprøvd, og at det derfor er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser en tilslutning kan få for norske myndigheters handlingsrom. Det er også en faktor at både barnekonvensjonen og de øvrige konvensjonene meldingen omhandler inneholder målsettinger som er vanskelig å konkretisere og som egner seg dårlig for internasjonal prøving i enkeltsaker. Det handler grunnleggende sett om hvor mye rettsliggjøring vi ønsker av spørsmål som i dag besluttes av regjering og Storting. 

Vi vet foreløpig ikke hvordan barnekomiteen vil anvende prinsippet om barnets beste. Foreløpig har de ikke avgjort en eneste individklage. Det er en risiko for at komiteen i mindre grad enn norske domstoler vil balansere hensynet til barnets beste opp mot andre hensyn. Innvandringsregulerende hensyn kan være et slikt hensyn. Mørch omtaler dette som «elefanten i rommet». Denne utfordringen har regjeringen vært helt åpen om og vi står ved at dette er en del av begrunnelsen. I en tid med stort migrasjonspress må vi vite hva vi gjør og konsekvensene av det. Barnekonvensjonen gjelder uansett i Norge og den har forrang foran annen lovgivning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse