Annonse

Bedre kommuneøkonomi; krevende men mulig

Tromsø kommune har nå et forventet merforbruk for hele året på over 150 millioner kroner. På samme tidspunkt i fjor viste rapporten et merforbruk på nesten 62 millioner kroner. Dette må dekkes inn ved å bruke av disposisjonsfondet eller økte inntekter.

For Tromsø kommune vil dette påvirke neste års disposisjoner: både størrelsen på disposisjonsfondet og som reduksjoner i det planlagte handlingsrommet, og dette i en tid med økende renter.

Dette skjer mens det nasjonale bildet er noe annet: kommunene har hatt en god inntektsvekst de siste årene under sittende regjering. Veksten i de frie inntektene per innbygger har økt dobbelt så mye som under de rødgrønne. Antallet kommuner med vanskelig økonomi har gått kraftig ned. Bare 13 kommuner på Robeklista. Det har altså vært en god periode i norsk kommuneøkonomi.

I Tromsø kommune er avvik på drift i hovedsak på området pleie og omsorg på utrolige 238 millioner kroner. Heldigvis vet vi mye om årsakene: vi driver mindre effektivt enn andre sammenlignbare kommuner. Tromsø kommune har akkumulert en kritisk mangel på egnede helsebygg og -boliger. Det fører til ekstrakostnader både i form av enetiltak, kjøp av tjenester, betaling for utskrivningsklare pasienter (det budsjetteres for 20 mill i dagbøter) og de hjemmebaserte tjenestene må bygge opp store kostbare tjenestetilbud. Og fortsatt ligger 30 sykehjemspasienter på dobbeltrom. Det er uholdbart.

Vi trenger en sterkere satsning på forebygging, lavterskeltilbud og rekruttering. Det er nesten 300 ledige stillinger i pleie og omsorg. Dette fører til overtid og innleie av vikarer. Vi må prioritere bedre, vi må investere, omorganisere, digitalisere og ansette. Vi må styrke lavterskel- og forebyggende tiltak som arbeid, aktivitet og rehabilitering. Ny velferdsteknologi må prioriteres med brukerperspektiv og medvirkning. Og kommunen må åpne for at også private aktører kan få slippe til og levere pleie- og omsorgstjenester med nye løsninger, som det offentlige tilbudet kan lære av. Fordi vi ønsker at det skal bli bedre gjennom tjenesteinnovasjon. Og vi er utålmodige etter resultater.

Arbeidet med å realisere effektene av disse innsparingstiltakene har stort fokus i organisasjonen. Men så langt har det ikke lyktes. Derfor er det er helt nødvendig å ha fullt trykk på omstillingsprosesser og evaluere om disse virker. Er arbeidet i rute, er det store hindre, må det revurderes, virker medisinen? Er det på tide å bytte behandling? I tillegg til innsparingsarbeidet må det jobbes hardt med utviklingsarbeid med oppfølging av prioriterte enheter som har utfordringer i driften.

Vi må både få kontroll på økonomien, sørge for at nødvendige tiltak blir gjennomført og levere gode tjenester til innbyggerne. Og ikke glemme at de ansatte også skal ha god helse, så sykefraværet kan gå ned. Vårt mål: det skal være helsefremmende å gå på jobb. Og her er det litt lyspunkt: Det samlede sykefraværet i kommunen var i andre kvartal på 9,1 %, ned 0,4 % fra samme periode i 2017. Resultatet er positivt, men likevel et stykke unna målet på 8,8%. Fokuset på oppfølging av sykefravær og helsefremmende arbeidsplasser må derfor fortsette med uforminsket styrke.

Venstre vil jobbe for å ruste kommunen for fremtiden med økt verdiskapning og inntekter og sunnere drift av kommunen. Krevende men fullt mulig. Dette er en stor omstilling som krever tid, fokus og innsats fra hele kommunen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse