Annonse
For å sikre at reisetiden til domstolene ikke skal bli for lang, anbefaler kommisjonen til sammen åtte bemannede rettssteder i Nord-Norge, lokalisert i Vadsø, Tana, Alta, Tromsø, Harstad, Svolvær, Bodø og Mo i Rana. Alle rettsstedene vil, som nå, ha både rettssaler, dommere og saksbehandlere, skriver domstolkommisjonens leder Yngve Svendsen. Foto: Oslo tingrett

Bedre rettssikkerhet med større rettskretser

Finland, med både befolkningsstørrelse og areal som er sammenlignbart med oss, har bare 20 tingretter. Sverige har mer enn dobbelt så mange innbyggere per domstol som hos oss. Høringsuttalelsene vi har fått viser at domstolene selv i all hovedsak ønsker endringer i dagens struktur.

Domstolkommisjonen la 1. oktober fram et forslag til endret domstolstruktur. Vi ønsker å styrke rettssikkerheten, sikre fortsatt høy tillit til domstolene og forbedre ressursutnyttelsen. Større og mer fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer er nødvendig for å oppnå disse målene. Det er viktig å sikre at hele landets befolkning, uansett bosted, har tilgang til en domstol med et godt og variert fagmiljø.

Domstolkommisjonen er et bredt sammensatt utvalg med 16 medlemmer, med erfaring fra ulike samfunnsområder og regioner. Kommisjonen er enstemmig når det gjelder behovet for å gjennomføre strukturendringer. Domstolkommisjonen kommer med en ny delutredning neste år om uavhengighet og organisering. Kommisjonen har hatt et blikk på helheten, og det vil ikke komme anbefalinger i neste delutredning som endrer grunnlaget for anbefalingen om struktur.

Norge har i dag 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Mer enn halvparten av tingrettene har tre eller færre embetsdommere. Nesten halvparten av jordskifterettene har ett eller to dømmende årsverk. Et så høyt antall selvstendige domstoler som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kapasitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte fremtiden.

Domstolkommisjonen har foretatt omfattende analyser og innhentet en rekke innspill. Materialet viser at tingrettene står overfor store utfordringer. Sakene for domstolene blir mer krevende på grunn av flere og internasjonale rettsregler samt økt spesialisering i samfunnet. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks og grenseoverskridende. Det innebærer at det stilles nye krav til dommerne. I domstoler med få dommere er det ikke mulig å utvikle et sterkt fagmiljø eller faglig spisskompetanse innen sentrale rettsområder. Det er også små muligheter for å ha et systematisk og omfattende kompetansearbeid.

Analyser av omtrent 40 000 dommer indikerer at det er kvalitetsforskjeller i tingrettene. I tillegg er det i domstoler med liten bemanning fare for at det oppstår bindinger mellom aktørene i retten. Det kan svekke tilliten til at saker behandles nøytralt og objektivt. Barnevernssaker og tvister mellom foreldre har stor betydning for barns fremtid. Dommerfullmektiger, normalt med få års yrkeserfaring, avgjør i flere domstoler saker med særlige sårbare parter. Med større domstoler vil det være sterke fagmiljøer med mulighet for moderat spesialisering, også i barnefaglige spørsmål.

Vi ser at de minste tingrettene generelt har lavest produktivitet blant norske domstoler. Dagens struktur medfører at mange av de små tingrettene får for få saker. Den demografiske utviklingen, med urbanisering og aldring, vil forsterke denne tendensen. Med større domstoler vil man få mindre variasjoner i saksmengde, og dermed saksbehandlingstid.

Finland, med både befolkningsstørrelse og areal som er sammenlignbart med oss, har bare 20 tingretter. Sverige har mer enn dobbelt så mange innbyggere per domstol som hos oss. Høringsuttalelsene vi har fått viser at domstolene selv i all hovedsak ønsker endringer i dagens struktur.

Jordskifterettene er organisatorisk og faglig sårbare, har rekrutteringsproblemer, og brukerne mener saksbehandlingstiden er for lang. Dette er en viktig del av bakgrunnen for strukturendringene som foreslås i jordskifterettene.

Domstolene skal være tilgjengelige for innbyggere og næringsliv. Kommisjonen har lagt vesentlig vekt på at reisetiden for brukerne ikke skal bli for lang. I den anbefalte strukturen vil 95 prosent av befolkningen ha mindre enn to timers reisevei til nærmeste tingrett. Samtidig vet vi at de aller fleste av oss aldri eller sjelden er i en domstol.

Tilgang til juridisk bistand for befolkningen er viktig. Erfaringene fra tidligere sammenslåingsprosesser viser at det lokale advokattilbudet ikke nødvendigvis endres. Antakelig har befolknings- og næringsutviklingen i en kommune stor betydning for om advokater vil ha sin praksis der. Det er advokater i dag i mange kommuner hvor det ikke er noe rettssted.  

Det er på denne bakgrunn Domstolkommisjonen foreslår seks tingretter i Nord-Norge. Det vil gi seks fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer, god ressursutnyttelse, mer fleksibel saksavvikling og gode muligheter til å drive kompetanseutvikling og gjennomføre moderat spesialisering. For å styrke den samiske dimensjonen i domstolene foreslår kommisjonen at Indre Finnmark tingrett består som en egen domstol og utvikles som en ressursdomstol for samiske saker.

For å sikre at reisetiden til domstolene ikke skal bli for lang, anbefaler kommisjonen til sammen åtte bemannede rettssteder i Nord-Norge, lokalisert i Vadsø, Tana, Alta, Tromsø, Harstad, Svolvær, Bodø og Mo i Rana. Alle rettsstedene vil, som nå, ha både rettssaler, dommere og saksbehandlere.

Videre foreslår kommisjonen at det etableres to store jordskifterettskretser i Nord-Norge, med totalt fem bemannede rettssteder. Troms og Finnmark jordskifterett foreslås lokalisert i Tromsø, Harstad og Vadsø, mens Nordland jordskifterett foreslås lokalisert i Bodø og Mo i Rana.

Rettssikkerhet er sentralt i ethvert demokrati, og uavhengige og faglig sterke domstoler er en garanti for dette. Både for partene som møter i retten, og for samfunnet som helhet, er det avgjørende å sikre høy kvalitet i domstolene. En domstolstruktur med større rettskretser er nødvendig for å sikre dette.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse