Halvparten av bedriftene i vår medlemsundersøkelse sier at planprosesser og søknadsprosesser i deres kommune fungerer for dårlig. Dette er tilbakemeldinger fra bedriftene i vår region som kommunepolitikerne må ta på alvor, skriver adm. dir. Målfrid Baik i NHO Arktis. Foto: NHO

Bedriftene ønsker næringsaktive kommuner

Det er bedriftene som skaper liv i bygd og by. La oss starte der.

Tilrettelegging for næringsutvikling i kommunene topper prioriteringslisten fra bedriftene i Troms og Finnmark ved kommunevalget. Samtidig sier nesten halvparten av bedriftene at de ikke er fornøyd med den oppfølgingen de får fra sin kommune.

NHO Arktis gjennomførte i 2019 en medlemsundersøkelse hvor vi ba bedriftene i Troms, Finnmark og på Svalbard fortelle oss hvilke politiske prioriteringer de mener er aller viktigst ved årets kommune- og fylkestingsvalg. På bedriftenes prioriteringsliste gikk kommunenes rolle som tilrettelegger for næringslivet til topps, foran infrastruktur/samferdsel og tilgang på arbeidskraft/kompetanse.

I undersøkelsen mente hele 85 prosent av bedriftene at måten kommunepolitikerne styrer kommunene på spiller en meget- eller ganske viktig rolle for deres bedrift. I følge undersøkelsen er det aller viktigste kommepolitikerne kan gjøre for næringslivet å gi bedriftene tilgang til tomter og arealer som er regulert for næringsformål.

Kommunene viktig for næringsutvikling

Vi i NHO Arktis er ikke overrasket over at bedriftene i Troms og Finnmark peker på kommunene som en viktig tilrettelegger for næringsutvikling. Det er i kommunene aktiviteten til bedriftene foregår. Det er i kommunene bedrifter etableres og arbeidsplassene skapes. Og det er kommunene som beslutter den politikken som danner grunnlag for næringsutviklingen. Kommunene har et stort ansvar og er avgjørende når vi skal skape flere private arbeidsplasser i vår region.

Samtidig svarer nesten halvpartene av bedriftene i undersøkelsen at de er ganske- eller meget dårlig fornøyd med den oppfølgingen de fikk da de var i kontakt med sin kommune. Halvparten av bedriftene sier også at planprosesser og søknadsprosesser i deres kommune fungerer for dårlig. Dette er tilbakemeldinger fra bedriftene i vår region som kommunepolitikerne må ta på alvor.

Mange av kommunene i Troms og Finnmark regulerer arealet sitt gjennom dispensasjonssøknader fra privatpersoner og bedrifter som ønsker å etablere eller utvide sin aktivitet. Dette gir krevende prosesser og liten forutsigbarhet for bedrifter som ønsker å satse eller utvikle seg i disse kommunene. I tillegg bidrar den tilfeldige arealdisponeringen til at kommunene ikke bruker et av de viktigste verktøyene de har når de skal tilrettelegge for vekst. Resultatet er usikkerhet for bedriftene som ønsker å bidra til aktivitet i vår region.

Utdaterte arealplaner

Fylkesmannen i Troms og Finnmark gjorde i februar 2019 en opptelling av status for arealplaner og samfunnsplaner i kommunene i Troms og Finnmark. Denne opptellingen viser at to kommuner i Troms mangler samfunnsplan, mens fire kommuner har samfunnsplaner som er fra 2007 eller eldre. Arealplanstatus for tromskommunene er noe bedre, men også her er det fire kommuner som har utdaterte arealplaner vedtatt i perioden 1991 til 2007.

I Finnmark viser opptellingen at 63 prosent av kommunene (12 av 19) har en utdatert arealplan som ble vedtatt mellom 1991 og 2007, mens de resterende har en arealplan vedtatt mellom 2008 og 2019. I følge tellingen er det tre finnmarkskommuner som totalt mangler samfunnsplan, mens 5 kommuner har en samfunnsplan vedtatt mellom 1981 og 2007.

Hva er årsaken til at kommunene ikke lykkes i å legge bedre til rette for næringsutvikling når bedriftene mener at kommunenes tilrettelegging for næringslivet er den viktigste prioriteringen ved årets kommunevalg?

NHO Arktis mener at dette vitner om at kommunene i for liten grad tar utgangspunkt i bedriftenes behov i sin politikk og tjenesteproduksjon.

Bedrifter skaper liv i bygd og by

I dag opplever mange bedrifter å bli sendt fra avdeling til avdeling når de har behov for nødvendige avklaringer fra sin kommune. I tillegg tar det ofte alt for lang tid før de får svar på sine henvendelser. Vi mener bedriftenes kanossagang fra avdeling til avdeling må erstattes med «en dør inn» til kommunene, hvor ansvaret for intern samordning hviler på kommunene og ikke bedriften som tar kontakt. Det kan ikke være bedriftens ansvar å få et entydig svar fra kommunene i Troms og Finnmark. I dag er det dessverre slik i for mange av våre kommuner.

Videre opplever vi at det i flere av de mindre kommunene i Troms og Finnmark skorter på kapasitet og kompetanse på næringsutvikling. I følge våre medlemmer er ansatte i kommunene med ansvar for næringsutvikling en forutsetning for å lykkes. Vi tror de minste kommunene kan gjøre mer på dette området gjennom samarbeid med nabokommunene.

Vi må ikke glemme at kommunene er en viktig støttefunksjon til næringslivet. Kommunepolitikerne og de kommuneansattes rolle er å legge til rette for utvikling innenfor alle samfunnsområder, ikke bare innenfor de lovpålagte områdene som skole, helse og eldreomsorg.

Vår region har et skrikende behov for å øke antall private arbeidsplasser de neste tiårene. Jeg håper derfor at kommunepolitikerne tar imot invitasjonen fra deres egne bedrifter og bidrar til økt dialog og samarbeid med næringslivet, slik at vi sammen skaper verdier og nye arbeidsplasser i vår landsdel. Det er bedriftene som skaper liv i bygd og by. La oss starte der.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse