Den nest største universitetsbyen hos oss, Bodø, vokser mye – mye mer enn Luleå i Sverige. Dersom vi også tar med Alta, er dette med å forsterke poenget at utviklingen er ulik, og i norsk desentralisert favør, skriver artikkelforfatterne. Foto: Avisa Nordland / Luleå tekniska universitet

Befolkningsutviklingen i nord er ulik

I vår første artikkel la vi fram tall fra to perioder, 1975 – 2018 og 1950 – 2018, som viste at befolkningsutviklingen på fylkesnivå er svært forskjellig i Nord-Norge og Nord-Sverige.  Dette tar ikke Jonas Stein og Marcus Buck, opp sitt svar (Nordlys 13. Juni).  De holder seg på landsdelsnivå og framhever universitets- og høgskolebyenes betydning, ved bruk av avanserte kvantitative modeller.

Utdanningssentrenes store betydning

At Tromsø og Umeå, de store universitetsbyene, og nummer to- byene, Bodø og Luleå, har hatt avgjørende betydning for befolknings-, kompetanse- og samfunnsutviklingen i nord er vi alle enige om. De fire byene har befolkningsvekst som er mye større enn den regionen de er del av. Ja, det samme gjelder for utdanningsbyen Alta, i Finnmark.

Norsk og svensk side

Men det er likevel en markant forskjell på det som har skjedd på norsk og svensk side. Mens Umeå kommune har vokst med nesten 52 000 innbyggere eller 69 % siden 1975, er tallene for Luleå bare 11 500 og 17,5%. 

Befolkningsutviklingen i universitetsbyene 1975-2018

Kommune

Innb. 2018

Absolutt vekst

Relativ vekst

Umeå

127 120

51 830

68,8 %

Luleå

77 830

11 530

17,4 %

Tromsø

76 650

33 700

78,6 %

Bodø

52 400

21 300

69,4 %

Tromsø, med en økning på 33 700 innbyggere har størst relativ vekst med hele 78,6 %. Men Bodø har hatt en befolkningsvekst på 21 300, som relativt sett er på nivå med Umeå, egentlig litt høyere (69,4 %). Her er altså en klar forskjell mellom Nord-Norge og Nord-Sverige. Den nest største universitetsbyen hos oss vokser mye – mye mer enn Luleå i Sverige. Dersom vi også tar med Alta, er dette med å forsterke poenget at utviklingen er ulik, og i norsk desentralisert favør.

At utbygging av høgre utdanningsinstitusjoner  i Norge og Sverige, har vært svært viktig del av landenes “breie” regionalpolitikk  er hevet over enhver tvil. Men lokaliseringsmønsteret i Norge er mer desentralisert, noe som utvilsomt har hatt betydning for befolkningsutviklingen lengst mot nord.

Distriktskommunene – også ulik utvikling

At det har foregått en sentralisering av bosettingsmønsteret i Nord-Norge og Nord-Sverige, er velkjent. De fleste kommunene utenom de større regionale sentrene, har hatt tilbakegang, til dels meget kraftig.  Men også her er det en klar forskjell mellom svensk og norsk side.

 I Nord- Norge er det en geografisk mosaikk, hvor vi finner distriktskommuner som har hatt en befolkningsvekst i perioden 1975-2018. Det gjelder så ulike kommuner som Kautokeino, Nordreisa, Storfjord, Sortland og Alstadhaug.  I Nord- Sverige derimot et det et entydig geografisk mønster hvor så å si alle innlandskommunene har hatt tilbakegang. For de av oss som har kjørt bil langs indre riksveg fra Kiruna til Østersund, blir en slått av hvor langt det er mellom de bebodde husene og små tettortene.

Beskrivelse og årsaker

Dersom vi kunne bli enige om hvordan vi skal beskrive befolknings- og bosettingsutviklingen, er det lettere å diskutere årsakssammenhenger. Det vil si at vi må bli enig om hvilket geografisk og administrativt nivå analysen bør foregå på. Så kan vi diskutere betydningen av distriktspolitikken og den bevisst regionale dimensjonen i annen offentlig sektorpolitikk har i forhold andre samfunnsmessige drivkrefter, ikke minst knyttet til ressurs- og næringsøkonomi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse