Annonse
ABSTINENSER: Jeg sjekker Facebook og aviser alt for ofte, og kjenner abstinensene bre seg hvis dette ikke kan gjøres hver time. Jeg betaler alle mine regninger i nettbank, og fryder meg stort over muligheten til å hente ned all informasjon som måtte behøves, skriver artikkelforfatteren. FOTO: Scanpix/Illustrasjonsfoto

Internett har tatt over min hverdag

Obstanasig ungdom så vel som aldrende bestemødre benytter seg av dette fenomenet til alt fra sosial omgang med venner til betaling av den alt for høye strømregninga.

Jeg sjekker Facebook og aviser alt for ofte, og kjenner abstinensene bre seg hvis dette ikke kan gjøres hver time

Internett er kommet for å bli. Helt siden det på midten av 1990-tallet tok skikkelig av har flere og flere blitt helt avhengig. Hvorvidt alt dette er sunn aktivitet kan vel alltids diskuteres, men det skal jeg ikke komme inn på nå. Hovedpoenget er at det er kommet. Og det må vi ta inn over oss alle sammen, enten vi fortsatt sverger til å betale regninger kontant til postmannen eller aller helst ser at familiemiddager kan foregå over Skype.

Nettifisert hverdag
Personlig må jeg innrømme at internett har tatt over min hverdag totalt. 

Jeg sjekker Facebook og aviser alt for ofte, og kjenner abstinensene bre seg hvis dette ikke kan gjøres hver time. Jeg betaler alle mine regninger i nettbank, og fryder meg stort over muligheten til å hente ned all informasjon som måtte behøves. 

I jobben som regnskapsfører bruker jeg internett til levering av ligninger, mva-skjemaer, kommunikasjon med kunder og lignende, og når jeg skulle finne meg noe å drive med i tillegg (for å få dagene til å gå her ute på bygda), så valgte jeg selvfølgelig å starte opp nettbutikk. 

Som dere skjønner så vil livet mitt bli ganske problemfylt uten nettet, og dets muligheter.

Begrenset tilgang
Dessverre må jeg innrømme at jeg har fått et ganske problemfylt liv. Ikke av personlige grunner, men på grunn av nettet. Ikke fordi jeg nedlegger alt for mye tid der hver dag, men snarere tvert i mot. Så alt for ofte den siste måneden har den gule trekanten med utropstegn blinket mot meg når jeg har åpnet pc-en. 

Når jeg har ført pila forsiktig over dette tegnet har de irriterende ordene dukket opp: «Begrenset tilgang». 

De aller fleste vet vel hva dette betyr, selv om det kan virke litt misvisende. Begrenset tilgang betyr ikke at du har litt internett, nei det betyr rett og slett at det er helt fraværende. Jeg får ikke sjekket Facebook, jeg får ikke kommunisert med mine kunder, jeg får ikke sjekket om noen har kjøpt noe i nettbutikken. Som dere sikkert forstår så er livet mitt relativt begredelig for tiden. 

Jeg har ingen anledning til å følge med hva mine venner foretar seg, mine kunder lever i uvisshet, og varene fra nettbutikken leveres alt for sent.

Ingen fiber
Det er vel på sin plass å nevne hvor jeg holder til. Sjursnes. Bygda som ble glemt da Tromsø kommune tildelte Nordix Nett oppgaven om å bygge ut fibernett i distrikts-Tromsø

Ei bygd som ble meget skuffet, ettersom lovnadene fra kommunestyret var så store: «Alle skal få». Sant nok så er vi ikke mange her ute, og mange av oss sverger fortsatt til girobetaling av regninger til postmannen, men når det loves en slik storstilt utbygging, så er det lov til å bli skuffet. 

Når vi i tillegg må slite med et radiosamband (vårt nåværende internetttilbud), som har vært borte i lange tider den siste måneden, er det ekstra irriterende. Jeg klarer meg nok uten tilgang på Facebook, og aviser får jeg alltids lest i papirform hos mine besteforeldre, men alt det andre nødvendige sliter jeg med. Jeg får ikke gjort min jobb på et skikkelig vis. Butikken her inne sliter med å tilby sine kunder alt en butikk skal levere. Elevene på skolen får ikke tatt de lovpålagte nasjonale prøver. Vi klarer ikke å henge med i vårt nettifiserte samfunn. 

Ønsker svar
Jeg er ikke en person som leser lange avhandlinger fra kommunen, og deres abstrakte utlegginger om hvordan alt skal bli så bra. Jeg er en person som liker når det står hvordan ting skal gjøres, når det skal gjøres og hva vi kan forvente når alt er ferdig. Derfor håpe jeg at Tromsø kommune har noen tanker om dette, og kan gi et svar til oss her ute på landsbygda. 

Har Sjursnes noen fremtid? Vil vi få en akseptabel tilgang til nettet, som vi alle er så avhengige av, eller skal vi bare gå over til kontanter, papiraviser og papirskjemaer igjen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse