Annonse
YTTERSIDA: Fra Risøya mot Senja. I dette havområdet ligger snart to havbruksanlegg som setter en ny standard for hvor lang ut fra kysten vi kan drive havbruk. Foto: Yngve Olsen

Det begynner å bli trangt om plassen i havrommet

Det er mye snakk om den blå åkeren og havrommet. Mindre om verdien av å ligge på bårene i Malangen en varm sommerdag, med fri sikt til horisonten. 

Slik kan vi selge unna kysten, fjærestein for fjærestein.
Som regel er ikke dette et værende sted. Men av og til legger en høytrykksrygg seg over oss, sjøen legger seg flat og kystlinjen speiler seg i havet. Det er slike dager du ikke vil være noe annet sted enn Yttersida. Når du drar ut fra Skulsfjord, og passerer sundet mellom den veiløse bygda i Laukvika og Vengsøya kommer du til Musvær. Et paradis på høyde med de mest instagram-vennlige bildene fra Helgeland, spekket av kritthvite strender, så langt ut i havet at du tror Grønland er neste stopp. Men på en godværsdag kan du fortsette og komme til Småvær, et titalls lave holmer. Mellom dem ligger et skjermet farvann med hekkende fugl og snorkende sel. Det er utposten for havbrukskommunen Tromsø. Salmar har her satt en ny standard for hvor værhardt et anlegg kan ligge, med en spesialbygget forflåte til 30 millioner. Det ser ut som et funkishus har lagt ut på rek. Nå får de selskap. Ved Fellesholmen i vest etablerer Lerøy en ny type nedsenkbar merd etter å ha fått utviklingstillatelse. Herfra og inn til kystlinjen av Tromsø ligger 22 andre lokaliteter som produserer laks for over en milliard kroner hvert år. Det gjør oss til en av landets største havbrukskommuner, og gir betydelige ringvirkninger både i kommunekassa og lokalt næringsliv. Det gjør det også vanskelig å finne urørt natur selv på den mest forblåste holme.
 
I november 2018 fikk Tromsø kommune nasjonal berømmelse og mange stjerner i boka blant oppdrettsmotstanderne, da det ble lurt inn et kulepunkt under en utmattende avstemning over klima- og miljøplanen: Det skal ikke tillates «flere oppdrettskonsesjoner og esksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg.». Det var strengt tatt noe kommunepolitikere ikke kan bestemme. Vedtaket ble snarlig vannet ut til det ikke inneholdt annet enn fagre ord - som startet med at kommunen ønsker vekst i næringen. Nå vil Tromsø kommune igjen ha ny kystsoneplan - dokumentet som regulerer hvilke områder i sjøen og langs kysten som kan settes av til næringsaktivitet. De som tror den ender med at det settes tak på antall lokaliteter blir antakelig skuffet. Bakgrunnen for å lage en ny kystsoneplan er ikke idealisme og miljøengasjement, men et felles ønske fra kommunene planen omfatter om å få ned konfliktnivået mellom lokalbefolkning, fiskeri og havbruk. Og de har helt andre økonomiske insentiver enn da den forrige planen ble vedtatt. 
 
I fjor fikk kystkommunene i Troms 400 friske millioner inn på konto. Det er midler fra havbruksfondet. Oppdrettsselskapene betaler inn en avgift for å få øke biomassen på sine lokaliteter, der myndighetene finner det forsvarlig. Pengene går tilbake til kommunene der lokalitetene hører hjemme. Mens kommunene tidligere kunne håpe på noen ringvirkninger i form av oppdrag til lokale bedrifter, arbeidsplasser og skatteinngang, får de nå pengene rett inn på konto som takk og kompensasjon for å være vertskap for havbrukseventyret. Det er engangsbeløp, og skal kommunene håpe på mer penger må de ha nye lokaliteter eller mer biomasse. Den siste muligheten er begrenset. Troms har allerede landets høyeste tillatte biomasse (MTB) i fylkets anlegg, i følge en fersk rapport fra Nofima.
 
En ny kystsoneplan blir derfor en fristende anledning for Karlsøy, Lyngen, Balsfjord, Tromsø og Målselv. De kan bevilge mer penger til seg selv. På toppen får Fylkeskommunen, som er den som deler ut tillatelsene, sin andel. I fjor fikk samtlige 15 selskap som søkte tillatelse til å utvide sin kapasitet. Dermed bevilget Fylkesrådet penger til seg selv. Ingen kan være uenige i at det er riktig at vertskommunene og fylket skal få sin andel av rikdommene som ales opp i deres kystsone. Samtidig legger det til rette for et system der bukken passer havresekken. Om Tromsø kommune nå lager en kystsoneplan som gir økt kapasitet, betyr det sannsynligvis nye millioner inn i næringsfondet. Slik kan vi selge unna kysten, fjærestein for fjærestein.
 
Det er heller ikke miljøbudsjettet som skal belastes. Tromsø kommune tar millionene planen kommer til å koste fra sitt næringsfond, som er bygget opp nettopp av penger fra Havbruksfondet. Næringen virker heller ikke urolig, selv om de nå blir varslet om at rammebetingelsene kommer til å endre seg bare fire år etter at forrige plan ble vedtatt - etter et årelangt bikkjeslagsmål. Det tar to år fra en laks blir satt ut i havet til den er slakteklar. En plan som varer fire år før det kommer beskjed om at den skal endres, er knapt en plan. Det er en flyktig idé, noe en næring der det handler om milliarder vanskelig kan forholde seg til om den skulle ende med at de må legge om driften. Men lite tyder på at det kommer til å skje.  
 
Samtidig utvikler næringen seg så raskt at kystsoneplanene raskt blir foreldet. I tiden som er gått siden arbeidet med forrige kystsoneplan, har Fiskeridepartementet delt ut et stort antall utviklingstillatelser. Det har ført til en rekke mer eller mindre troverdige konsept for fremtidens havbruk, fra Marine Harvests lukkede betongegg til Norlaks med gigantiske offshoreanlegg på størrelse med oljetankere og Lerøys prosjekt på Fellesholmen. Fortsatt vet vi ikke resultatet av denne utviklingen. For de aller fleste ender det nok med at tillatelsene blir kjøpt ut og konvertert til vanlige tillatelser slik avtalene åpner for. Men noen kan ha lagt gullegget. Derfor aner vi i dag ikke hva slags havbruk vi har utenfor kysten av Tromsø og Karlsøy om 10 år. Derfor vet vi heller ikke hvilke konsekvenser det får for andre næringer, og for oss som simpelthen liker å ferdes langs kystlinjer uten synlige inngrep. Vi vet heller ikke hvilke sykdommer vi sliter med, eller om lakseprisene igjen har rast og lagt lokk på all investeringsvilje slik at vi fortsatt sitter med de samme gamle plastpølsene. 
 
Politikerne i Tromsø har ikke bygget sitt ettermæle på varm omsorg for strandsonen og livet i havet. Vi har bygget monsterbygg i fjæra på vestsiden av øya. På Sommarøy ble det i fjor åpnet for en massiv hyttebygging ved en av byes mest populære friområder, i løpet av året skjer trolig det samme i Kvaløyvågen. Snart blir det ikke mulig å passere strekningen mellom Senja og Skjervøy uten å se en skog av vindmøller. Da forrige kystsoneplan ble vedtatt, var det blant mange andre skraverte flekker på kartet satt av arealer innenfor Gåsvær. De som ferdes på Yttersida vet at det er som å plassere en Rema 1000-butikk foran Taj Mahal, attpåtil midt i farleden for fiskeflåten i Kvaløyvågen. Næringen har selv valgt å ikke ta lokaliteten i bruk. Det forteller oss at de som tar disse avgjørelsene i forsvinnende liten grad er kjent i sin egen kommune, og verdsetter det som gir oss innbyggere bolyst.  Det er mye snakk om den blå åkeren og havrommet. Mindre om verdien av å ligge på bårene i Malangen en varm sommerdag, med fri sikt til horisonten. 
 
Tromsø skal være stolt over havbruksnæringen, og et takknemlig vertskap som legger til rette innen rimelighetens grenser. Det må likevel være lov å håpe at kystsoneplanen ikke bare blir en kartlegging av hvert eneste fruktbare område hvor vi kan sprenge oss ned i fjæresteinene, fylle ut til marbakken, legge beslag på arealer for havbruk eller krafse opp tang. Det bør være like viktig å få oversikt over hvilke perler vi sitter på der utenfor Kvaløya og Ringvassøya, og hvordan vi best kan la dem være i fred. Våre barn og barnebarn kommer ikke til å huske oss for hvor mye laks vi klarte å ale opp på hvert dekar hav. Den er spist og glemt. De kommer til å huske oss for den uberørte naturen vi klarte å gi dem i arv. Aller mest kommer de til å huske naturen vi tok til eget forbruk. 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse