Annonse
REALITETSSJEKKEN: Som så mange andre idealister, måtte også denne idealisten bite i seg sine prinsipper i møte med småbarnslivet. Foto: NTB Scanpix

Bekjennelser fra en prinsippløs småbarnsmor

Du og jeg, Erna, vi er i samme båt. Eventuelt charterfly.

Så her kommer realitetssjekken, innrømmelsen og erkjennelsen. Det finnes ingen perfekte foreldre. Bare perfekte ikke-foreldre-foreldre.

Det er enkelt å ha prinsipper. Spør bare en opposisjonspolitiker før hun ble ansvarlig statsråd i regjering. Og du kunne spurt meg. Før jeg ble mor. En idealistisk ikke-mor med prinsippfaste løsninger for oppdragelsen (ingen slinger i valsen her, nei), klar med løsninger for den såkalte tidsklemma (egentid et stikkord, døgnet er fullt av timer), og total forakt for pakkereiser til Syden (bamseklubber inkludert).

Så her kommer realitetssjekken, innrømmelsen og erkjennelsen. Det finnes ingen perfekte foreldre. Bare perfekte ikke-foreldre-foreldre. Dette er prinsippene jeg tok med meg inn i morsrollen, men som jeg feilet totalt, eksepsjonelt og irreversibelt på:

Tøybleier: Det miljøvennlige tiltaket som skulle skåne både natur og barnerumpe var et absolutt krav inn i småbarnstilværelsen. Timer med research om de beste modellene, funksjoner og vaskegrader bunnet likevel ut i en dyp, grunnløs bleiebøtte – med papirbleier. Tusenvis av dem. Men hei! Farmor sto og skrubbet, vasket, gnikket og slet med tøybleier for fire barn – og hun hadde ikke vaskemaskin. Prinsippløse foreldre kan ty til: «Vi er tross alt i framtida».

Treleker: Et barn blir utsatt for uendelige mengder miljøgifter gjennom klær, leker og barnemøbler. Dette tøvet utsetter foreldre sine barn for, tenkte jeg i min ikke-mor tilstand. Barnet mitt har riktig nok ikke fått mange leker, de fleste har vært av tre, men herregud – den kule lekebilen i plast som ser ut som en Lamborghini, den må jo gutten ha.

Sukker! I min moraliserende tilstand som ikke-mor kunne jeg knapt fatte at man lærte små barn å like sukker, før de sånn omtrent nærmet seg fem år og hadde lært seg å prate (viser seg at de prater rundt toårsalderen, dog). Godteri ser jo like interessant ut som leker. Gi de derfor heller leker – helst av tre! Nå er det ikke sånn at jeg dytter sukker ned ganen på ungen, men et av hans første ord var «sjokolade». Sier ikke mer.

Likestilling: Alt skal være 50/50! Skifte bleier, bysse i søvn, permisjon. Småbarnsstrevet skal fordeles likt mellom barnefar og barnemor. Dette er et viktig prinsipp, som jeg ennå klamrer meg til. Men søvnløse kolikknetter, ammetåke og kroppslige besvær etter å født en bowlingkule ut der sola aldri skinner, fikk prinsippet til å blekne litt i minnet. Ganske mye blekere, i grunn. Prinsippløse likestillings-mødre kan ty til: «Du har ikke født barnet.»

Sutring: Jeg forundret meg alltid over foreldre, som på sosiale medier klaget over at de måtte være hjemme med de syke barna sine. Og at dette var en kilde til konflikt mellom foreldrene. - Herlighet, tenkte vi ikke-foreldre, det høres digg ut med en fridag innimellom. Feil! De blir jo syke hele tiden. Og sjansen for at du selv også bukker under øker betraktelig, når du er i umiddelbar nærhet. Prinsippløse foreldre tyr derfor til: «Jeg har et veldig viktig møte på jobben i dag.»

Posemat: Dette punktet kan også kalles «sunn mat», eller «økologisk mat». Alle tre prinsippene sto like sterkt pre-foreldreskap. Jeg hadde til og med en bok som het «Grønn baby». Jeg vet ikke om man allerede ved unnfangelsen burde boltre seg i sengelaken av økologisk produsert bomull for å få det til. Jeg leste nemlig aldri boka. Hvem har tid til det? Toro-suppe er jo godt!

Antall barn: Ingen bør være alenebarn har jeg alltid tenkt, selv om jeg kanskje har ønsket det fra tid til annen med fire småsøsken på slep. Men nå revurderer jeg. Det virker ikke som om bestemor-generasjonens multitasking-egenskaper har dryppet på meg. Prinsippløse småbarnsforeldre kan ty til: «Jammen, hva med meg? Egentid? Karriere?»

Som du forstår kan jeg nå sympatisere sterkt med Erna Solberg og regjeringen. De skulle jo gjøre så mye, de mente så mangt i opposisjon, men når dagen rinner og du sitter der med ansvar pulveriseres prinsipp etter prinsipp i møte med din egen utilstrekkelighet. Så la oss hive oss på en chartertur til Syden, Erna. Det er sikkert noen billige restplasser igjen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse