Annonse

Bekjennelser fra en tufs i tights

De halvbarberte pølseleggene stumper avgårde i et par sykkelsko som alene koster mer enn han klarer å spinne inn på en sesong.

Om du skjærer av deg en fot går du også ned i vekt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en kjempeplan.

Se for dere følgende bilde: Det sitter en lycrakledd, lubben nordlending på en spinningsykkel og bjeffer ut kommandoer så fråden står rundt de uflidde skjeggstubbene i et tempo som hadde gjort en liten fyr med bart stum av beundring. Han gnur seg frem og tilbake på et sykkelsete, og gir deg huden full om du ikke innfrir hans deliriske illusjon om å være toppidrettsutøver sammen med ham. De halvbarberte pølseleggene stumper avgårde i et par sykkelsko som alene koster mer enn han klarer å spinne inn på en sesong.

Det hele er akkopagnert av musikk på volum elleve på en scala til ti. Legg så til et ventilasjonsanlegg som ikke har levert en kubikkcentimeter luft siden nittitallet.
Og som selve kronen på verket har en eller annen idiot gjort alle tabbers mor; gitt fyren en mikrofon.

Det kunne vært han lille fyren med bart i 1934. Det er en spinninginstruktør i Harstad i 2014. Femti mennesker har - uten bruk av tvangsmidler eller noen form for felles mental diagnose - valgt å settet seg i samme rom som Julius. Og - hold dere fast - gjøre som han gjør!

Nok, skriker du nå, slutt å skrive! Sorry, det stopper ikke der.

De betaler for å delta.

Og mine særdeles oppvakte lesere har nok nå forstått at semi-gestapoen er undertegnede.

Jeg har vært i dette gamet lenge. Har villedet folk i en halv evighet. Vi startet på legendariske Trimloftet, som investerte i en av Europas første spinningsaler. Vi stilte med fleecejakke og basketsko, og på timeplanen stod det ergometersykling.

Vi hadde med en bunke CD-plater vi bladde i hvert tredje minutt, og det var stort sett om å gjøre å finne de mest latterlige posisjoner på sykkelen å plage kundene med. Vi hang bak setet, ut på siden (da vi simulerte sving), senket overkroppen ned til pedalene og satt som en stokkand med knærne rett ut og prøvde å henge med Scooter på raveparty.
I løpet av spinningsalens første leveår åpnet det fire nye kiropraktorpraksiser i byen.

Nå er det selvsagt ikke så mange av dem som begynte på spinning med en tufs i tights som fortsatt er til stede, da de fleste er uføre i dag. Men jeg driver altså fortsatt på, selv om vi kanskje har litt mer faglig tyngde bak opplegget.

Arbeidstilsynet, forbrukerombudet og helsedirektoratet klarte ved samkjørt innsats å få oss på kurs en gang tidlig på 2000-tallet, og i dag kan du normalt være relativt trygg på at det ikke vil oppstå senskader senere i livet som en konsekvens av 45 minutter med undertegnede.

Nå skal det sies at alt ikke er normalt for tiden (merk; i de neste avsnittene er det meningen du skal le AV og ikke MED forfatteren, jeg fortjener intet mindre), da jeg er ekstremt lav på blodsukker. Ikke sånn «småfysen» lav på blodsukker, her snakker vi «liggende på all fire på kjøkkengulvet rundt midnatt mens jeg leter etter mandler fra julen 2009 inederste kjøkkenskuff»- lav på blodsukker.

Her er for øvrig et gratis tips; konditorfarge alene smaker ikke kake..

Det har seg slik at jeg i serien «Ronny tror overhodet ikke på nye vidunderkurer, så han tar i bruk nye vidunderkurer» nå er begynt på den berømte 5-2 dietten. For dere som har vært på en annen planet (eller ikke har lest forsiden på Dagbladet det siste halve året); det dreier seg i korte trekk om å gi faen i å spise to av fem dager i uken. Er dere med? God gammaldags sulting. Ny og revolusjonerende slankekur. Det er til og med kommet bøker om dette her.

Hva faen skriver de? Side 1; ikke spis. The end?

Ta så i betraktning at jeg er en fyr som blir over moderat ond av å spise lite. Nekt meg mat fullstendig, og vi snakker Hannibal Lecter. Og med 5-2 får vi følgende fest: Ronny-Ronny-Hannibal-Ronny-Ronny-Hannibal-Ronny.  Gjenta.

Det er akkurat like idiotisk som det høres ut. Om du skjærer av deg en fot går du også ned i vekt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en kjempeplan.

Nå skal jeg innrømme at det svinger litt mellom 7-0, 6-1 og 5-2. Alt etter sendeplanen til Premier League.

Men hva, tenker du kanskje, er det som får et menneske på den vestlige halvkule til å utsette seg selv for denne galskapen? Er det et eksperiment? Ofrer han seg for vitenskapen? Sultestreiker han mot fravær av familiedemokrati?

Nei, det er selvsagt slikt at det nærmer seg årets midtlivskriseklimaks; treningsleir på Mallorca. Der er det sånn at vi hvert år er helt enige om at vi skal kjøre heeelt rolige langkjøringer, for det har Kaggestad sagt at vi må, og vi skal for all del ikke kjøre om kapp opp fjellene.

Så vi kjører om kapp opp fjellene. Vi sprekker stort sett opp den første fartsdemperen utenfor hotelldøra. Så Ronny, førtien år, er altså villig til å svelge bendelormer fra nyttår for sykle fortest mulig opp et fjell på en charterøy. Mot andre i samme alder.

Det hele hadde selvsagt vært mye enklere om jeg ikke la på meg et traktordekk fra oktober til januar, men problemet er fortsatt at i det øyeblikket siste turritt i klasse talentløs 40-50 er over for høsten, så ryker jeg umiddelbart på den mindre kjente 13-0-kuren.  Jeg (dette har jeg sjekket) inntar kalorier tilsvarende tretten dager pr uke.

Nå er det vel slik at en spinninginstruktør på lavt blodsukker faktisk ikke trenger være den mest humørsyke fyren på gymmen. Ikke om den, som de fleste senter, skulle ha sin egen andel husbolere. Dere vet denne gjengen som ikke kom inn på videregående på ordinært opptak, hvis liv dreier seg om det utrolig fascinerende konseptet «løfte opp en ting og legge den ned igjen», og det helst til gørra står ut av steroidekvisene på en biceps fylt til randen av sikkerhetslageret til en polsk apotekkjede.

Disse skruene som har et absurd behov for å vise frem hårene i armhulende sine. Det er enklere å få vottene på en treåring en grytidlig vintermorgen enn å få en t-skjorte på en kroppsbygger. I speilet ser de Conan, vi ser en ork, og på dårlige dager er de surere enn en sulten supermosjonist i en spinningsal.

Men bare såvidt.

  • Dette er en redigert versjon av et blogginnlegg på iskanten.com.
     

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse