Frivillighetsarbeid i eldreomsorgen er ikke noe regjeringen Solberg «får til». Historisk har frivillige foreninger stått sentralt i oppbyggingen av helsestellet i Norge. Spørsmålet er imidlertid om økt frivillig innsats en hensiktsmessig måte å få ned kostnadene til offentlige helse - og omsorgstjenester, skriver UiT-forsker Bodil H. Blix. Foto: Colourbox

Beklager eldreminister - eldreomsorg koster penger

Spørsmålet er imidlertid om økt frivillig innsats en hensiktsmessig måte å få ned kostnadene til offentlige helse - og omsorgstjenester?

Jeg har i den senere tid vært involvert i en ordveksling med eldreminister Åse Michaelsen (FrP) om regjeringen Solbergs eldrereform Leve hele livet. Ministeren starter sitt siste svar på min kritikk av reformen med å slå fast at «God eldreomsorg er mye mer enn penger». Det er det ingen som er uenig i. Samtidig vet alle at gode helse- og omsorgstjenester koster penger. Det vet nok også ministeren, og det er sikkert derfor hun finner det formålstjenlig å trekke frem at regjeringen i neste års budsjett har foreslått 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Det er unødvendig å påpeke for lesere av Nordnorsk debatt at dette, rundt regnet, blir drøyt én dagaktivitetsplass til hver av landets 422 kommuner.

Ministeren trekker videre frem at regjeringen «har satt av 2,6 milliarder kroner til bygging av heldøgns omsorgsplasser». Dette er en interessant formulering. Bak begrepet «heldøgns omsorgsplasser» skjuler det seg både sykehjem og omsorgsboliger. Mens antallet omsorgsboliger har økt i Norge, har antallet lokale sykehjem gått ned. Selv om sykehjem og omsorgsboliger tilsynelatende blir stadig mer like, skiller de to boformene seg fra hverandre på noen vesentlige områder. Kommunene kan trekke opp til 75% av inntekten til beboere i sykehjem. Dette dekker «husleie», mat og andre utgifter, og pleie og behandling er inkludert. For beboere i omsorgsboliger fortoner det seg imidlertid annerledes. De betaler husleie og andre utgifter, og helse- og omsorgstjenester tildeles på bakgrunn av enkeltvedtak (ett vedtak om hjelp til personlig hygiene, et annet vedtak om tilrettelegging av måltid o.s.v.). I juridisk forstand er en omsorgsbolig beboerens eget hjem.

I Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 Omsorg 2020 vedgår regjeringen at de ulike finansieringsformene kan skape ulikhet. De skriver: «Dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger for kommunenes helse- og omsorgstjenester er ulike avhengig av om tjenestemottaker bor i eget hjem eller institusjon. Ulikhetene i regelverket kan føre til at brukerne betaler ulikt for de samme tjenestene avhengig av om kommunen tilbyr plass i institusjon, eller om tjenestene gis i eid eller leid bolig». Ved første øyekast er det lovende at regjeringen synes å rette oppmerksomheten mot ulikhet i bruk av og tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Det er imidlertid noe mer uklart hva regjeringens medisin mot ulikhet er. Enkelte formuleringer i Omsorg 2020 kan tyde på at regjeringen ønsker å innføre systemer basert på enkeltvedtak også i sykehjem. Blant annet skriver regjeringen at de vil bygge «morgendagens løsninger» på «[e]t tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov». Med andre ord; bestiller-utførermodellen kan tenkes innført også i sykehjem. Forskning ved Senter for omsorgsforskning nord, UiT, viser at i enkelte kommuner har nedlegging av lokale sykehjem med påfølgende flytting til omsorgsboliger medført betydelig økte kostnader for beboerne, noe som igjen kan føre til sosial ulikhet i bruk av helse- og omsorgstjenestene. Vi vil derfor følge nøye med på om de nye «heldøgns omsorgsplassene» som eldreministeren bebuder vil komme i form av sykehjemsplasser eller omsorgsboliger, og hvilke modeller som vil legges til grunn for finansiering og tildeling av tjenester.

Eldreministeren avslutter sitt innlegg med å slå fast at for å skape et aldersvennlig samfunn, må «både statlig, kommunal, frivillig og privat sektor bidra». Og hun fortsetter: «Vi vil få til et samarbeid – fordi vi vet at samarbeid gir best resultater». Med all respekt – dette er ikke noe regjeringen Solberg «får til». Historisk har frivillige foreninger stått sentralt i oppbyggingen av helsestellet i Norge. Samspill mellom frivillig og offentlig sektor på dette feltet er således ikke noe nytt. Frivillighet bidrar utvilsomt til samfunnet, både på lokalsamfunn- og individnivå. Selv i Norge, som har en stor offentlig sektor, utgjør frivillig arbeid 4 % av BNP. I 2009 utførte den voksne befolkningen i Norge nesten 200 millioner timer frivillig arbeid (hvorav andelen knyttet til omsorg har vært stadig dalende), og seniorer står for en betydelig andel av denne innsatsen.

Spørsmålet er imidlertid om økt frivillig innsats en hensiktsmessig måte å få ned kostnadene til offentlige helse - og omsorgstjenester? Forskere ved for eksempel Telemarksforskning og Institutt for samfunnsforskning har advart mot forestillingen om at frivillighet bidrar til å gjøre eldreomsorgen mer økonomisk bærekraftig. Det er påvist at det tvert imot krever mye ressurser til planlegging og administrering for å nyttiggjøre seg de frivilliges bidrag. Forskning gjennomført ved Senter for omsorgsforskning øst, NTNU, har også vist utfordringer knyttet til ledelse og implementering av frivillig arbeid i helse- og omsorgstjenestene. Forskning ved Senter for omsorgsforskning nord, UiT, viser at det heller ikke er gitt at frivillige ønsker å bidra til de oppgavene, og på den måten, de offentlige helse- og omsorgstjenestene forventer.

Til slutt: Jeg beklager at det har tatt litt tid før du fikk svar, eldreminister Michaelsen. Jeg har vært opptatt med forskning innenfor feltet du er satt til å lede. Vi ved Senter for omsorgsforskning nord mener det er klokt å også skjele til forskning når man skal reformere et felt som eldreomsorgen. Jeg har også vært opptatt med å utdanne kunnskapsrike og kritisk tenkende fagfolk til feltet. Ta vel imot dem når de kommer. Gi dem de økonomiske rammene og den tilliten de trenger for å bygge fremtidens eldreomsorg. Beklager, Michaelsen, men det koster penger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse