Annonse
Den helt nye prinsipperklæringen mellom NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri, et godt utgangspunkt. Vi vil berømme ordførerne og NFKK for endelig å ha fått med seg næringsinteressene på at det bør innføres en form for grunnrentebeskatning, skriver Clair Armstrong (t.v.) og Linda Nøstbakken.

Lakseskatt: – Belær oss gjerne! 

To ordførere ber oss om ikke å belære dem om Havbrukskatteutvalget (som vi var en del av). Beskyldninger om belæring treffer dårlig når vi står ovenfor feilinformasjon fra ordførerne. 

Det er ikke korrekt som ordførerne sier, at mindretallet i Havbruksskatteutvalget har «foreslått en areal - eller produksjonsavgift som vil gi stabile og forutsigbare utbetalinger over år». En slik avgift er foreslått av flertallet (som vi var en del av), ikke av mindretallet. Mindretallet, bestående av Nettverk for Fjord og Kystkommuner (NFKK), Sjømat Norge og LO, foreslo: «Dersom veksten i havbruksnæringen avtar, og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene, mener mindretallet at det må vurderes om Havbruksfondet skal tilføres proveny gjennom en moderat produksjonsavgift» (NOU 2019:18, side 221). Altså foreslår mindretallet at vi skal beholde dagens system, og kun dersom det ikke kommer forutsigbare og stabile inntekter fra nytildelinger skal man vurdere en moderat produksjonsavgift. Flertallet foreslår imidlertid at en slik avgift skal settes på plass umiddelbart, for å sikre at kommunene får stabil kompensasjon for oppdrett i egne fjorder. 

Videre har vi overhodet ikke sagt eller ment at Nordlys var kjøpt og betalt av næringsinteressene, men at vi alle kan bli påvirket av en sterk lobby. Det har vært en aktiv lobby fra næringens interesseorganisasjoner helt siden Havbruksskatteutvalget ble nedsatt, og den pågår fortsatt. Som dokumentert av DN har Sjømat Norge brukt betydelige ressurser på lobbyvirksomhet på næringens vegne, blant annet ved å leie inn landets mest kjente PR-byråer.

Nå er det imidlertid viktig å se fremover. Og i så måte er den helt nye prinsipperklæringen mellom NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri, et godt utgangspunkt. Vi vil berømme ordførerne og NFKK for endelig å ha fått med seg næringsinteressene på at det bør innføres en form for grunnrentebeskatning. Her har dere mye å (be)lære oss alle. Partene er også enige om å gjøre Havbruksfondet til et ekte fond, og slik unngå at all fremtidig grunnrente deles ut direkte. Også dette er i stor grad i tråd med flertallets forslag i Havbruksskatteutvalget. Prinsipperklæringen gjør at det merkelig nok kun er LO som står igjen som enig med mindretallets forslag.  

Det er imidlertid ikke stipulert noen størrelse på avgiften i prinsipperklæringen. NFKK foreslår 0,35 øre per kg som en passende avgift, noe som i dag ville utgjøre ca kr 400 millioner. Vi har aldri sagt at dette var knapper og glansbilder for kommunene. Dette er betydelige verdier for kommunene, og overhodet ikke i konflikt med hva flertallet i utvalget gikk inn for. Det må imidlertid bemerkes at 400 millioner utgjør kun et par prosent av grunnrenten oppdretterne årlig har fått i hende de siste årene. Det er her knappene og glansbildene kommer inn. Dersom stortingspolitikerne kun går inn for en slik liten avgift til kommunene, vil nesten hele grunnrenta i oppdrett, som er estimert til minst 10-20 milliarder årlig de siste årene, fortsette å gå til aksjonærene.

Det er ingen tvil om at det genereres grunnrente i oppdrettsnæringen, og den høye betalingsviljen for ny tillatelseskapasitet viser at næringen forventer betydelig grunnrente også fremover. Grunnrente er superprofitt, eller profitt utover det som er normalt i næringslivet. Grunnrente kommer fra naturens stedbundne bidrag. Dette gjelder ikke laksen i seg selv, som selvfølgelig ikke er stedbunden, men det faktum at norske fjorder bidrar med verdifull og nødvendig sirkulasjon av avfallsstoffer og oksygen, samt beskytta miljø og rett temperatur. Og det er de svært gunstige forholdene for oppdrett den norske kysten byr på som gjør at aktørene er villige til å betale store summer for tillatelser til å produsere laks akkurat her. Det er også derfor oppdrett foregår i fjordene, og i begrenset grad på land, hvor sirkulasjon av vann og opprettholdelse av ønsket temperatur koster ekstra. Knappheten på gode lokaliteter og at dette er en velregulert næring, gjør at oppdrett blir ekstremt profitabelt og gir superprofitt utover normal profitt. 

En arealavgift er også en grunnrenteskatt. Det vi altså nå diskuterer er kun hvor stor denne skattleggingen skal være og hvordan den skal utformes. Flertallet i Havbruksskatteutvalget er helt på linje med prinsipperklæringen når det gjelder innføring av en avgift, men i tillegg sier flertallet at det er rom for å ta ut mer av superprofitten for det norske fellesskapet. Og da vil en overskuddsbasert særskatt sammen med en produksjonsavgift som fordelingsmekanisme til kommunene, være bedre egnet da den ikke endrer aktørenes adferd. 

Fjordene tilhører hele landet, så i tillegg til å kunne hente inn de 400 millioner kronene til kystkommunene, kan man hente inn ytterligere inntekter til stat og kommuner gjennom en særskatt på 40% av superprofitten, på lik linje med vannkraft. Fortsatt vil dette legge igjen betydelig grunnrente hos oppdrettsaksjonærene. Men samtidig vil det bidra til en god velferdsstat som kommer hele Norge til gode, og - om vi liker det eller ikke - må finansieres av skatteinntekter.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse