Annonse
Det finnes virusfrie soner, og de ligger i utkantene, i spredtbygde strøk, på øyer og i avsidesliggende bygder og fiskevær. Og vi som lever her trenger beskyttelse, skriver Magnar Mikkelsen. (Foto: NRK / Mathias Nordahl Carlsen)

Beskytt våre virusfrie soner!

De geografiske forholdene vi lever under er den beste beskyttelsen mot smittefare, men hvis sverm av koronavirus bringes hit, er den båret av et medmenneske.

Denne fortellingen må jeg begynne med et par nærgående personlige opplysninger. Jeg snart 82 år gammel, og leser derfor med ekstra interesse en melding fra Italia: Tall om korona-epidemien der viser at 42,7 prosent av de døde i landet er 80-89 år gamle.

Jeg hører til i kategorien «sårbar gruppe, og lider av flere kroniske, underliggende sykdommer.» Jeg må nøkternt regne med at dersom et medmenneske kommer hit og smitter meg med coronaviruset, har jeg beskjedne sjanser til å overleve.

Istedenfor å synge en klagesang over denne personlige situasjonen, søker jeg en trøst i å tilhøre et fellesskap: Vi er her i Norge nå sånn ca. 230.000 mennesker som er 80 år og eldre, og det gjør at mine betraktninger direkte angår et stort antall personer.           

Mitt hjemsted er Veidnes (9717 Veidnesklubben), hvor vi nå er 17 fastboende. Jeg kjenner selvfølgelig ikke den medisinske statusen for alle mine naboer, men tror nok at en håndfull av oss er svært sårbare for korona-smitte. Det samme gjelder vel også de fleste som bor på den 75 km lange strekningen herfra til veikrysset i Børselv i Porsanger. Inn i dette området fører det bare én vei, og her er det ingen gjennomgående trafikk.

Mandag (16. mars) presenterte Regjeringen en liste over jobber som er helt vesentlig for å få samfunnet til å gå rundt. På Veidnes utøves slike samfunnskritiske funksjoner på BygdeHuset, der to kvinner jobber på BygdeHandelen og Posten. Uten dem kan vi ikke leve her.

De geografiske forholdene vi lever under er den beste beskyttelsen mot smittefare, men hvis sverm av koronavirus bringes hit, er den båret av et medmenneske.

I debatten med Fredrik Solvang på NRK1 tirsdag 18. ble det sagt «ingen vet hvor viruset er.» Begrepet «steril sone» ble brukt, med en påstand om at det her i landet ikke finnes slike (rene) soner. Det stemmer ikke. Det finnes virusfrie soner, og de ligger i utkantene, i spredtbygde strøk, på øyer og i avsidesliggende bygder og fiskevær, dit (foreløpig) ingen mennesker har brakt viruset med seg. På slike steder er det som oftest langt mellom naboene, og derfor mindre generell smittefare, mens byer og tettsteder er risikosoner, og de som lever der sprer pesten utover i landet.

Den typen reiserestriksjoner som her er nevnt, er allerede innført for innreiser til noen andre steder i Finnmark. I Vardø stoppes alle innreisende ved en kontrollpost ved kommunegrensa mot Vadsø. Der gjennomføres kontrollen av Vardø brann- og redningskorps. Berlevåg har etablert en kontrollpost med smittevernfunksjon ved veien inn til stedet. Idet dette skrives, melder Måsøy kommune at de søker frivillige til vakthold på Fylkesvei 889 utover til fiskeværet for å hindre smittespredning av koronaviruset.

Vi som bor på strekningen Børselv – Veidnes er en sårbar gruppe. En fortsatt åpen og ukontrollert trafikk hit kan ødelegge vårt liv og vår helse. Hvis vi får fortsette vårt vanlige, rolige liv påfører vi ikke resten av samfunnet noen ekstra bekymringer eller kostnader, og vi og alle de andre som lever i de virusfrie sonene trenger beskyttelse.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse