Annonse
SAMISK AP-DRAMA: Helga Pedersen (t.v.) er et ansikt for partimakta i Oslo. Hun godtok ikke det partifelle Vibeke Larsen gjorde og trakk seg som presidentkandidat. Sametinget besto testen. Det gjorde ikke Arbeiderpartiet, skriver NSRs Raimo Valle. Foto: NTB Scanpix og Lofotposten

Den besværlige kulturen

Etter mine begrep var vi i går vitne til en samepolitisk implosjon i Arbeiderpartiet. For mange kom den som en overraskelse.

For et drama! Drevet frem, uke for uke, dag for dag, time for time, minutt for minutt og til slutt turte man ikke gå innom det minste rommet i huset fordi man ikke ville gå glipp av noe. Og når man endelig gjorde det, fordi ting var ferdig sortert i Sametinget, så roper dem fra stua: “Helga trekker seg!” Hæ? Hva skjer?

Telefonen gløder. Sosiale medier koker. Kommentariatet (Nils Johan Haetta og Skjalg Fjellheim) prøver å gi oss mening. Vi hører sterke kvinner på radio, våre sterkeste kvinner. Stemmene bevrer og brister og ingenting er som det brukte være. Det er umulig å ikke bli berørt som menneske. De skal hjem, til Kautokeino, til Vestertana og til Vassdalen. De skal fortelle sine hva som skjedde.

Hva skjedde? Hvilke briller skal vi se med? Jeg tror at som politikk, så er ikke samepolitikk så veldig forskjellig fra annen politikk. De samme lover og mekanismer gjelder stort sett. Sametinget som institusjon og politisk system besto prøven. Et mindretallsråd med Aili Keskitalo (NSR) hadde ikke lenger tillit og måtte gå. Mekanismene for å peke ut en ny president virket. Vi fikk en ny president, Vibeke Larsen (AP), og hun pekte ut sitt sametingsråd. Hvilket flertall hun egentlig har bak seg i Sametinget gjenstår å se.

Det som er spesielt i samepolitikken er at vi har overdommere utenfor vårt eget politiske system. Samepolitikere opererer ikke bare i en samisk kontekst. Samepolitikere må alltid veie sine ord to ganger; hvordan vil de forstås i det samiske samfunnet og hvordan vil de forstås i det norske samfunnet? Det er litt som en norsk utenriksminister, alt som sies tolkes både innenriks- og utenrikspolitisk. Det er en krevende balansegang. Spesielt fordi det ikke alltid er like klart hva som er hva. 

Vi er uansett der, at det som skjer i Sametinget har betydning for samfunnet rundt, ikke bare det samiske samfunnet. Normalt skulle Vibeke Larsen i går reist hjem i triumf, med hevet hode som vår president, men det ble ikke helt sånn.

Er du samepolitiker i Arbeiderpartiet, så har du overdommere i Oslo. Det er prisen for å være med i to systemer, både det samepolitiske gjennom Sametinget og det som primært skjer i kommunestyrer, fylkesting og Storting, men som også kan omhandle samiske forhold. Det er i grunnen hele poenget. Jeg har prøvd det selv og vet hvor krevende det er, både som politiker og som menneske.

Vibeke fikk i går så ørene flagret i det samiske samfunnet, fordi nesten ingen forsto prosjektet hennes eller hvorfor Aili måtte gå akkurat nu. Det kunne Vibeke Larsen mestre fordi maktforholdene er som de er i Sametinget. Og i Arbeiderpartiets sametingsgruppe. Vibeke ville nok også tålt de ørefikene hun fikk fra det norske samfunnet, det er liksom en del av tingenes orden som samepolitiker.

Den politiske kastreringen internt i Arbeiderpartiet skal det utrolig mye mer til for å mestre, fordi makta der sitter i Oslo. Helga er et ansikt for den makta. Helga Pedersen i Arbeiderpartiet godtok ikke det Vibeke Larsen i Arbeiderpartiet gjorde. Helga trakk seg som presidentkandidat for Arbeiderpartiet bare noen dager etter at ho ble valgt. Sametinget besto testen i går. Det gjorde ikke Arbeiderpartiet. Etter mine begrep var vi i går vitne til en samepolitisk implosjon i Arbeiderpartiet. For mange kom den som en overraskelse.

Helga Pedersen bedyrer at partiledelsen ikke var involvert. Vibeke Larsen prøvde å bevise for all verden at hun og sametingsgruppa til Arbeiderpartiet ikke ble styrt av Youngstorvet. Jeg tror de har rett. Og der ligger hele feilen for Arbeiderpartiet, de opptrådte ikke som parti. Eller var det nettopp det Arbeiderpartiet gjorde, som parti ofret de både Vibeke og Helga, fordi det som skjedde hadde såvidt stor gravitasjon i seg at det kunne påvirke det kommende stortingsvalget i Finnmark? Eller fordi det som skjedde i Sametinget over tid var blitt en belastning for Arbeiderpartiet og etter deres mening for samfunnsutviklingen, ikke bare i Finnmark, men i Norge? Det er ikke godt å si, men tiden er kanskje inne for at Martin Kolberg, som pleide å si at “sametingsgruppa er Arbeiderpartiets politiske juvel” - bør finne frem juvelpussekluten? Eller kanskje tiden er inne for et samisk sosialdemokratisk parti?

Sett med samepolitiske øyne kan ingen bestride den bemerkelsesverdige politiske karrieren til Helga Pedersen. Helga ble et forbilde for mange samer. Omstridt ja, men du blir omstridt når du når toppen av samfunnet. Jeg betviler ikke Helga Pedersens samepolitiske hjerte, men også hun måtte i sin politiske karriere stå i spagaten mellom det samiske og det norske samfunnet. Vi er i samme stat, i samme land, men det er ikke å komme i fra at det er to ulike samfunn, det samiske og det norske. Vi har i den siste tids drama sett dette tydeligere enn til daglig.

Politisk arbeid er hardt og langsiktig arbeid. Du må bygge stein på stein. Du må skape nettverk og allianser. Dette tar tid. For at dette skal holde når det stormer, så må det politiske byggverket være bygd nedenifra. Sugd ut av det folket du skal jobbe for. Du må våre i takt med din kultur.

Jeg var selv fem år i Oslo, som statssekretær for Arbeiderpartiet. Fem fantastiske år, men også år som fikk frem dybden i den spagaten som var mellom mine drømmer for mitt folk og andres drømmer for sitt folk.

Helga Pedersen snakket i går om ting som integritet og politisk kultur. Hvis jeg forsto henne rett, så ville hun ikke være del av den politiske kulturen hun ser på Sametinget.

For min egen del har jeg så smått engasjert meg samepolitisk igjen, gjennom en lokal sameforening der jeg bor. Jeg er også opptatt av politisk kultur. Jeg tenker hver dag på den politiske kulturen som råder i kommuner der samiske barn ikke får samisk barnehageplass eller opplæring i samisk på skolen. Jeg prøver å forstå kulturen i en skole der samisklærere blir overlatt til seg selv, som om deres arbeid ikke hører skolen til. Jeg prøver å forstå kulturen i Statens vegvesen, som på et par tiår ikke har fått opp mer enn en håndfull samiske veiskilt. Jeg prøver å forstå kulturen i Stortinget, som hver høst finner ut at de behovene jeg er mest opptatt av, ikke fortjener de kronene som hver dag blir sugd ut av land og vann i våre områder. 

Jeg har fundert på å bli mer aktiv samepolitisk. Men det er litt med samepolitikere som med folk i reindrifta. Det er mange som tilhører næringen og som vil drive med reindrift, men det er ikke beite nok til at alle får plass. Men småbrukere er det god plass til. Og byråkrater. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse