Annonse
Utstillingen «Arctic Awakening» i ArtScience-museet viste hvorfor utviklingen i Arktis er så viktig for Singapore – en tropisk øystat rundt 7000 km fra polarsirkelen, skriver ambassadør Anita Nergaard. (Foto fra Wikipedia)

Betydningen av Arktis for Asia - et norsk perspektiv sett fra Singapore

Bekymring for klimaendringer er den viktigste grunnen til den sterke interessen for Arktis i Singapore.

Om du besøkte det ikoniske ArtScience-museet i Singapore for noen uker siden, ville du se en utstilling og dokumentarfilm om Arktis fra Tromsø og Svalbard. Utstillingen «Arctic Awakening» av mediehuset Eco-Business viste hvorfor utviklingen i Arktis er så viktig for Singapore – en tropisk øystat rundt 7000 km fra polarsirkelen. Filmen, som fortsatt kan ses på nett, hadde fokus på klima, hav og miljø. Den fikk tydelig frem at det som skjer i Arktis ikke forblir der, og at utvikling andre steder påvirker Arktis. Dette var også budskapet under en nylig konferanse om Arktis i Singapore.

Bekymring for klimaendringer er den viktigste grunnen til den sterke interessen for Arktis i Singapore. Dette er en liten, lavtliggende øystat uten en kvadratmeter land å miste. Stigende havnivå anses som en eksistensiell trussel. Nyere analyser viser at havnivået i Sørøst-Asia kan stige langt mer enn tidligere antatt. En rekke storbyer i Asia ligger svært lavt og risikerer å bli ubeboelige dersom havnivået stiger så mye som blant andre det Singapore-baserte medlemmet av FNs klimapanel, professor Benjamin Hortons analyser viser. I motsetning til de fleste andre land har Singapore ressurser til å håndtere dette og ser for seg å bruke over 600 milliarder kroner de neste hundre sårene på å sikre kystlinjen, heve kritisk infrastruktur og investere i systemer for å håndtere flom og springflo. Samtidig deltar landet i det internasjonale klimaarbeidet. De støtter Paris-avtalen og har som eneste land i Sørøst-Asia innført karbonskatt. Vanlige folk er også stadig mer opptatt av klima, hav og bærekraft – alt fra engangsplast og marin forsøpling til energibruk og grønn design. Spørsmålet opptar også stadig flere investorer og næringslivsledere i Singapore.

Den andre grunnen til Singapores interesse for Arktis er mulige nye sjøruter. Eventuell helårsbruk av den nordlige sjørute mellom Europa og Asia vil få stor betydning for et land som huser en av verdens travleste havner. Foreløpig går det små volum hele veien mellom Vest-Europa og Asia langs den nordlige ruten. Uroen for at denne skulle overta trafikk fra Suez og Singapore har derfor avtatt.

Den tredje grunnen til Singapores interesse for Arktis er nye næringsmuligheter i nord som følge av klimaendringer og teknologiutvikling. Singapore har lange tradisjoner med bygging av fartøy og borerigger. De to største verftene, Keppel og Sembcorp, har i mange år bygget isgående fartøy for arktiske forhold. I disse dager ferdigstiller Sembcorp Marine på oppdrag fra Equinor skrog og boligenheter til Johan Castberg, som vil bli verdens nordligste offshore oljefelt. Dette er et viktig prosjekt både økonomisk og for å bygge kompetanse ved verftet.

Når flere tusen politikere, næringslivsledere, journalister, forskere, eksperter, studenter og frivillige organisasjoner nå samles i Tromsø for å diskutere tilstanden i Arktis, stiller Singapore derfor igjen opp på politisk nivå. Etter at landet sammen med fire andre asiatiske land (Kina, India, Japan og Sør-Korea) ble observatør til Arktis Råd i 2013, har Singapore søkt å bidra til Rådets arbeid på utvalgte områder – som fornybar energi og trekkfugler. Norge ønsker slik engasjement fra ikke-arktiske stater velkommen så lenge dette skjer innenfor etablerte rammeverk for internasjonalt samarbeid om Arktis.

For Norge er det viktig å få frem at Arktis ikke er et avsidesliggende og øde sted. Ti prosent av vår befolkning bor nord for polarsirkelen, og i nord finner vi noen av våre mest innovative næringer og driftige institusjoner. Vi minner gjerne verden om at vi i nord har levd med og av naturen i århundrer, og at vi vil fortsette å utnytte ressursene på bærekraftig vis, basert på oppdatert kunnskap og høye standarder. For meg som selv har vokst opp i Finnmark, er dette et avgjørende poeng. Dette fikk vi tydelig frem da vi i oktober inviterte til en Arktis-konferanse i Singapore sammen med Arctic Frontiers og Innovasjon Norge med fokus på kunnskap og bærekraftige hav. 
 
Singapore tror som Norge på utvikling og deling av kunnskap. Landet har universiteter i verdensklasse og er ledende på innovasjon med vekt på å bringe forskning til markedet. Begge land ønsker å styrke forskningssamarbeidet basert på mer enn 30 samarbeidsavtaler mellom universiteter og forskningsinstitutter. I april vil UiT, NTNU og Sintef møte sine singaporske motparter for å utvikle flere konkrete prosjekter. Lovende områder er klima og hav, maritimt & offshore, og fornybar energi. I tillegg har et mangeårig forskningssamarbeid om maritime spørsmål nå fokus på grønn skipsfart og autonome løsninger. Et strategisk samarbeid mellom våre to havforskningsbassenger er også nylig innledet. 
 
Det er derfor passende at statsministeren under sitt besøk i 2016 kalte Singapore en av Norges nærmeste venner i Asia, og at Singapores president samme år besøkte Tromsø som ledd i sitt statsbesøk til Norge. Singapore er det viktigste knutepunktet for norsk næringsliv i Asia. Den økte interessen for klima, miljø og bærekraft åpner nye muligheter. Singapore ønsker som Norge styrket internasjonalt samarbeid om felles utfordringer, med like spilleregler for alle land. Norge vil styrke vårt vennskap og samarbeid, også om Arktis, med Singapore.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse