Annonse
Illustrasjonsfoto: Scanpix

Betydningen av et godt arbeidsmiljø

Ledere med hovedansvaret for å ivareta og utvikle arbeidsmiljøet på en best mulig måte, burde være de fremste ambassadører for det tillitsskapende arbeidet.

En rekke negative medieoppslag vitner om at tilliten til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært satt under press. For et offentlig sykehus er tilliten helt avgjørende. Blir sykehuset en snakkis i negativ forstand, er det med på å ramme en av samfunnets viktigste institusjoner og arbeidsplasser hvis høyverdige formål er å fremme folkehelsen og redde liv. Derfor er det interne fokuset på helse, miljø og sikkerhet (HMS) og oppfølging av arbeidsmiljøet, et sentralt bidrag for å styrke tilliten internt mellom ansatte og ledelse, så vel som å styrke omdømme utad. 

En arbeidsplass er også en sosial organisasjon hvor tilliten har en klart sentral funksjon for samarbeid i vid forstand. Og her er vi ved noe av kjernen i hva et godt arbeidsmiljø primært skal handle om. For hva som gjør tilliten i første rekke mulig, er kommunikasjon som de måtene vi omgås hverandre på. 

Som kjent kan tilliten rives ned på et blunk, men å bygge den opp igjen er langt mer tidkrevende. Ledere med hovedansvaret for å ivareta og utvikle arbeidsmiljøet på en best mulig måte, burde være de fremste ambassadører for det tillitsskapende arbeidet. Fokuset på tillitens vilkår er derfor også et fokus på kommunikasjonsbetingelsene, at det er et sosialt klima på arbeidsplassen som stimulerer til tillitsdannelse. 

For at vernetjenestens arbeid skal gis nødvendig legitimitet og kunne fungere godt, må HMS-arbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer. Arbeidsmiljøet er mer utsatt og sårbart for slitasje og negativ påvirkning hvis ledere er passive til eller ikke ser nytten i HMS-tiltak. Det gjelder i helsevesenet og overalt i arbeidslivet for øvrig.

Et godt arbeidsmiljø karakteriseres av en felles kunnskap og forståelse hos ledere, ansatte og medarbeidere slik at de kjenner virksomhetens mål, verdier og overordnede strategier. Det gode arbeidsmiljø er videre preget av dialog og medvirkning med hensyn til planlegging og gjennomføring av arbeidsmiljøtiltak, organisatoriske og fysiske endringer, veiledning og læringsoverføring, konstruktive tilbakemeldinger mellom ledelse og ansatte, gjennomføring av medarbeider- og utviklingssamtaler og et gjennomgående og forpliktende trepartssamarbeid. 

Det er ingen tvil om at det er en nær sammenheng mellom arbeidsmiljøfaktorer og faglig kvalitet. Uten et godt arbeidsmiljø i helsevesenet risikerer den faglige kvaliteten i pasientbehandlingen å bli skadelidende.

Kvalitet i arbeidet handler etter mitt syn grunnleggende om kommunikasjonsbetingelsene og i hvilken grad det gis rom og aksept for både å kunne gi og motta konstruktiv kritikk. Spørsmålet er om det ikke har vært en underutviklet kultur for dette i helsevesenet. Åpenhet og mangfold i meninger burde uansett være et kvalitetsstempel ved enhver virksomhet. Det innebærer at hersketeknikker og ekskluderende holdninger ikke skal forekomme og benyttes fra ledelseshold eller fra kollegaer mot meninger man ikke liker, men at argumenter brynes mot hverandre i en åpen diskurs. Intet er mer destruktivt i en lærende organisasjon enn unison enighet. 

For at helsepersonell skal våge å være åpne, må forholdene legges til rette for det. Det må kunne føles trygt å melde ifra om kritikkverdige forhold. Alle ansatte skal dessuten kunne vite om hvordan uønskede hendelser skal varsles, håndteres og rapporteres i tråd med gjeldende retningslinjer for melding om avvik og varsling. Hvis helsepersonell på en gitt avdeling føler at de risikerer sanksjoner for å si fra om feil og skader eller mobbing og trakassering, er det en legitim grunn til å få en gjennomgang og evaluering av lokal ledelsesutøvelse, arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen.  

Er det manglende åpenhet og frykt for represalier og sanksjoner for å kunne varsle om avvik og alvorlige hendelser, vil det kunne gjøre det vanskelig å utvikle en trygg meldekultur for avvik. Ideelt sett skal en åpenhets- og meldekultur fremme kunnskap, innsikt og forståelse for nødvendige forbedringer og tiltak. 

Effektiv læring er avhengig av at gode rammebetingelser er på plass.  Trygghet i læringen er nettopp å finne i konteksten, i at omgivelsene er lagt godt til rette for læring. Læringens utbytte er slik et resultat av en sosial ramme karakterisert av åpenhet og trygghet som fremmer læring.  

Utvikling og styrking av en åpenhetskultur er en forutsetning for å stimulere til økt deltagelse, medvirkning og læring. Reell medvirkning gir i sin tur økt ansvarsfølelse og eierskap. Aktiv involvering og deltagelse som god medvirkning innebærer, er slik et kjernepunkt i læringsprosessen.  Grunnleggende for en effektiv læringsprosess er det at det eksisterer et gjensidig tillitsforhold mellom deltagerne, mellom ledelse og ansatte. Uten åpenhet er det heller ikke mulig å lære av feil.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse