Annonse
Forskningsinstituttene har infrastruktur som kommer næringslivet til gode. Bildet er fra pilotfabrikken Biotep i Kaldfjord. Produksjonssjef Sverre Aarøen til venstre og forskningssjef Ragnhild Dragøy Whitaker. Foto: Nofima

Bidrar forskning til nok nye jobber?

Brødtekstbilder: 
Øyvind Fylling-Jensen er administrerende direktør i matforskningsinstituttet Nofima med hovedkontor i Tromsø. Foto: Nofima
Vi i de norske forskningsinstituttene må forvente oss mer krevende spørsmål fra politikerne. Hvor mange norske arbeidsplasser skapes av forskning? Hvor mye bidrar instituttene til små og mellomstore bedrifter uten egne FoU-avdelinger?

Forskning skal gi avkastning for samfunnet i form av arbeidsplasser, verdiskaping og bærekraftig utvikling. I Europa stilles spørsmålet om forskningen bidrar nok til akkurat dette. Vi skal spørre oss det samme i Norge.

EUs politikere forventer avkastning i form av nye arbeidsplasser ut av de 80 milliardene de bevilger til forskning. Denne uken samles en rekke toppledere for europeiske forskningsinstitutter, politikere og embetsverk til jobblaboratorium i Oslo. Nofima med hovedkontor i Tromsø, er en av arrangørene.

Status skal gjøres opp; Bidrar forskning til nok verdiskaping og et konkurransedyktig Europa? Kina og USA har sterkt vekstfokus, og spørsmålet er om Europa satser nok på forskning og innovasjon til fortsatt å være det kraftsenteret politikerne ønsker.

286.000 nye arbeidsplasser

EARTO er en europeisk organisasjon for forskningsinstitutt, med 350 medlemsbedrifter i 23 land. Den ferske rapporten «Economic Footprint Study» viser at det i 2016 ble skapt 284.000 nye jobber i Europa som en direkte følge av bedriftenes samarbeid med forskningsinstitutter

Rapporten konkluderer med at hver forskerstilling bidrar direkte til fire andre jobber. Nasjonene som satser på forskning, får tre ganger så mye tilbake til samfunnet som de bevilger til forskning. Den indirekte effekten kommer i tillegg.

Norge bidrar

Solberg-regjeringen er tydelig på at Norge skal bruke 1,0 prosent av brutto nasjonalbudsjett til forskning. I tillegg er regjeringens målsetting at næringslivet skal bidra med dobbelt så mye til forskning og utvikling.

I bevilgingene i statsbudsjettet er også milliardene vi bidrar med inn til verdens største forskningsprogram – Horisont 2020. Over syv år fra 2014 til 2020, betaler Norge 17 milliarder kroner til i EUs forskningsprogram. Til sammen utgjør dette 2,85 prosent av de totale forskningsmidlene i Horisont 2020. Målet fra Regjeringen er at norske forskningsmiljøer skal hente tilbake minst to prosent av dette. Små og mellomstore bedrifter og instituttsektoren spiller her en viktig rolle.

For disse midlene skal det skapes nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Tydelige europeiske politikere

EU-politikerne er tydelige. Investering i forskning skal bidra til et mer slagkraftig Europa, og da er hovedmålene økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. I mai kommer de første signalene om nivået på det neste rammeprogrammet, som strekker seg fra 2021 til 2026. Signalene går ut på mer penger til forskning, som igjen skal bidra til økonomisk vekst og å løse de store samfunnsutfordringene innenfor hav, matsikkerhet, klima, energi og helse.

Forskningsinstituttene skal ta resultatene ut i hverdagslivet. Innsatsen i laboratoriene skal forbedre folks helse, sikkerhet og mobilitet. 

Sosial vekst

Finansiell og økonomisk vekst er viktigst for politikerne. De er opptatt av et sterkt Europa i den globale sammenheng. Likevel kan ikke må forskningsinstituttene bare fokusere på de store tall. Forskere driver utviklingsarbeid og innovasjon for å forbedre folks helse og trivsel, folks trygghet og sikkerhet, folks mobilitet og tilknytning. For å få til dette, samarbeider forskningen tett med industrien – små og store bedrifter – og med et bredt utvalg av offentlige aktører. Slik skapes arbeidsplasser.

Forskningen skal komme næringslivet og hele samfunnet til nytte. Som instituttleder mener jeg det er riktig at politikerne stiller krav til vår forskning. Investering i vår forskning skal gi økt konkurransekraft for næringslivet.

Ønsker oss krevende politikere

Vi i de norske forskningsinstituttene må forvente oss mer krevende spørsmål fra politikerne. Hvor mange norske arbeidsplasser skapes av forskning? Hvor mye bidrar instituttene til små og mellomstore bedrifter uten egne FoU-avdelinger?

Vi forvalter en del av fellesskapets skattekroner og må vise til konkrete resultater. Forskningsrådets næringsrettede portefølje har siden 2013 økt fra 3,2 til 4,5 milliarder kroner. For disse pengene skal det skapes nye jobber.

I Europa snakkes det om «impact», i Norge bruker vi ordet «samfunnsnytte». Forskning skal gi avkastning for samfunnet i form av arbeidsplasser, verdiskaping og bærekraftig utvikling. Forskningsinstituttene skal skape positive effekter og ringvirkninger for hver og en av oss.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse