Annonse
FØDT I NORD: Stadig færre babyer fødes i Nord-Norge. Statsministeren ber nordmenn hoppe til køys. Foto: Colourbox

Bill. mrk: Fødemaskiner søkes

Hver unge teller i nord. Nå blir de stadig færre.

Jeg tipper det ikke gir spesielt god tenning heller.

Statsministeren har bedt oss hoppe til køys for fedrelandet og velferdsstaten.

I 2018 fødte kvinner i snitt 1,5 barn i Norge. Det har aldri vært så lavt. Nå ser man panisk etter politiske løsninger på en utvikling som går én vei: Vi blir en eldre befolkning, med stadig færre unge voksne, ungdommer og barn rundt oss.

I Nord-Norge har antall barnefødsler falt med 35 prosent siden 1995.

Slik har det ikke alltid vært. 

I etterkrigstiden var nordnorske kvinner nærmest fødemaskiner. Så seint som i 1968 fødte kvinner i nord i snitt over tre barn per kvinne, mens i Oslo var antall fødsler to per kvinne (SSB). Lav utdanning og svak tilknytning til arbeidslivet, samt en optimisme etter en blodig krig, er noen av forklaringene for mange fødsler i nord.

Så tok fødemaskinene ferie et stykke ut på 80-tallet.

Utdanningsrevolusjonen kom, også i nord. Med universitets- og høgskolegrader, prevensjon og en sterkere tilknytning til arbeidslivet, ville kvinnene med rette gjøre mer enn å stelle og stulle i hjemmet.

Nå nærmer vi oss et gjennomsnitt på 30 år for førstegangsfødende mødre. Er det et problem som har en politisk løsning? Tallene er verken unike for nordmenn eller Nord-Norge. Samme tendensen ser vi over hele Europa, også i Norden. 

At vi føder færre barn, og at vi gjør det seint, tror jeg henger sammen med noe helt annet enn politiske virkemidler eller økonomisk vekst: Det kommer av friheten til å velge når det passer deg. Og friheten til å velge det bort.

I vår individbaserte kultur har i tillegg mange fellesskapsløsninger falt vekk rundt barnefamilier: Storfamiliene er borte og fødselsomsorgen er dramatisk kuttet ned på. I boka «Den fordømte friheten» peker forfatter Kaja Melsom på at det å få barn står i sterk kontrast til den spontane og lidenskapelige livsstilen frihetsidealet i kulturen vår oppfordrer til - og som de fleste forbinder med et lykkelig liv. Paradoksalt må alle de som ikke vil ha barn, stå imot et sterkt press fra samfunnet om å få det.

De siste ti årene har et annet tyngdepunkt rammet nord hardere enn resten av landet: Flere kvinner i fertil alder i større grad enn menn i samme alder, flytter fra landsdelen. Det viser tall fra SSB vist fram hos blant annet Indeks Nordland. Bare i Vesterålen har man siden 2008 mistet syv prosent av kvinner i alderen 0-39 år til i dag, mens mennene i større grad er igjen. I tillegg har man en snodig skjevhet i det at av alle barn som fødes er det flere gutter enn jenter.

Så kan man jo spørre seg noen spørsmål, enten på bygda eller i by: Hva har man gjort for å forhindre fraflytting, eller sikre hjemflytting, spesielt av kvinner i fertil alder?

Det har knapt vært oppe på agendaen. Tromsø har for eksempel vært så vant til at folk flytter til byen at man har sittet med hendene i fanget. Det må ha gitt en kalddusj for byens planleggere og politikere å lese SSBs halvårsstatistikk i år: Det er befolkningsnedgang i hovedstaden i Nord-Norge så langt i 2019. Tirsdag lanserte Sparebanken Nord-Norge en perspektivmelding basert på 100 unge stemmer fra landsdelen. Her foreslås det blant annet å lansere «tilbakeflyttepakker» - med bolig og jobb for to. Ikke en dum idé.

Nasjonalt må Erna Solberg gjøre mer enn å snakke om dette i en nyttårstale. Hvis hun mener det må bo folk i Nord-Norge, må hun også se hit - ikke bare i TV-ruta.

Å få barn fordi landet ditt eller velferdsstaten trenger det, tror jeg er et dårlig utgangspunkt. Også for de barna som skulle bli født.

Jeg tipper det ikke gir spesielt god tenning heller.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse