Annonse
Å sette valgresultater til side er en farlig vei å gå for kirken - det er oppskriften på splittelse, skriver kai Krogh, tidligere bispedømmerådsleder, nå leder for Åpen folkekirke i Nord-Hålogaland. Foto: Ola Solvang

Biskop Øygard følger oppskrift på splittelse av kirken

... spørsmålet er om det er klokt av kirkens øverste leder å gripe så direkte inn i et valg. Resultatet kan fort bli at biskopen plasserer seg i et motsetningsforhold til flertallet i bispedømmerådet, noe som på alle måter vil være uheldig.

I Vårt Land 17. januar blir jeg irettesatt av Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland, for å ha informert om min forståelse av konstitueringen av nytt bispedømmeråd 14. januar. Han synes å mene at avstemning og bakgrunnen for resultat var hemmelig.

Møtets status

Det er kun tilsettinger og personalsaker som er konfidensielle i bispedømmerådets portefølje. Alle andre diskusjoner og stemmegivninger er åpne. Enhver kunne vært til stede på det konstituerende møtet den 14. januar og regnet ut hvem som stemte hva. Jeg betrakter bispedømmerådet som et offentlig organ, der ingen er bundet av taushetsplikt, med de unntak som nevnt ovenfor.

Konservativ blokkavstemning

Ettersom det var enkel matematikk å skjønne hvem som stemte hva, var det også klart hvilke kirkepolitiske fløyer biskopen valgte å støtte. I flertallet på 6 medlemmer finner vi den konservative delen av kirke-Norge, som både er mot kvinnelige prester og likekjønnet vigsel. Biskop Olav Øygard valgte konsekvent å støtte denne fraksjonen. Det konservative flertallet stemte inn egne medlemmer til alle førsteposisjoner, i strid med det som burde vært naturlig; en fordeling av posisjoner i samsvar med resultatet av kirkevalget.

Manglende åpenhet

Når biskop Olav Øygard blir konfrontert med reaksjonene på dette, svarer han at «Åpen folkekirke» driver med spekulasjoner. Det er ikke riktig. Vi mener faktisk at det er av største viktighet at velgerne får reell informasjon om det konkrete resultatet av kirkevalget. «Åpen folkekirke» har gått til valg på den plattform navnet vårt tilsier; en åpen og inkluderende kirke for alle. Derfor har vi informasjonsplikt til våre velgere. Men jeg tar til etterretning at biskop Olav Øygard av ukjente grunner ikke ønsker å dele slik informasjon med sine kirkemedlemmer. 

Overser valgresultatet 

Ved kirkevalget i september 2019 fikk «Åpen folkekirke» her nord flere stemmer enn de to andre valglistene til sammen. Dette tillitsvotum fra kirkevelgerne ble helt klart satt til side i stemmegivningen i bispedømmerådet. Selv om regelverket blir fulgt, vil slike avstemminger på sikt kunne undergrave kirkedemokratiet - og dermed også Den norske kirke. Jeg noterer meg at biskop Øygard blir «sjokkert» over at det kommer reaksjoner. Han burde heller blitt sjokkert dersom reaksjonene uteble.

Det kan etter hvert vise seg nødvendig å ta tak i selve grunnlaget for sammensetning av bispedømmerådene. Miksen av valgte representanter og utpekte er ikke i samsvar med dagens forståelse av et folkevalgt offentlig beslutningsorgan. Her kan det helt klart med fordel ryddes opp.

Biskopens plikt og ansvar

I stillingsutlysninger for prester søker Nord-Hålogaland etter «samlende folkekirkeprester». Like viktig, om enda viktigere, er at bispedømmet har en «samlende folkekirkebiskop». Etter min mening må det derfor være en embetsplikt for en biskop å opptre samlende. Inkluderende åpenhet skaper trygghet. Til Vårt Land uttaler biskop Olav Øygard: «Jeg hadde snakket med noen, og vet at andre medlemmer hadde snakket sammen, men jeg hadde ikke oversikt over hvordan valget ville ende». Ingen kan nekte biskopen å snakke med folk, men spørsmålet er om det er klokt av kirkens øverste leder å gripe så direkte inn i et valg. Resultatet kan fort bli at biskopen plasserer seg i et motsetningsforhold til flertallet i bispedømmerådet, noe som på alle måter vil være uheldig.

Om å tolke sin samtid

Dersom Den norske kirke skal ha en fremtid som en åpen, samlende folkekirke, må kirkeledere ha evne og vilje til å tolke sin samtid, ikke minst av hensyn til hva kirkemedlemmene faktisk uttrykker gjennom kirkevalg. Å sette valgresultater til side er en farlig vei å gå for kirken - det er oppskriften på splittelse. Den norske kirke står allerede overfor alvorlige utfordringer; som utmeldelser, manglende oppslutning og bemanningskrise. På sikt kan dette komme til å true kirkens struktur. Valget står mellom en smal, lukket kirke uten særlig relevans for folk flest eller en inkluderende kirke som står midt i folks liv, i dag og i fremtiden.

  • Vi gjør oppmerksom på at dette innlegget er noe korrigert og forkortet av artikkelforfatteren selv, etter at det ble publisert første gang tirsdag formiddag. Redaksjonen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse