Annonse
Hva var egentlig foranledningen til bombardementet i Bjerkvik? Det er spørsmål som gnager i folk, de ennå få overlevende, og i de som kommer etter i nye generasjoner.

Bjerkvik 13. mai 1940 – fortsatt fortielse?

Nå begynner arkivene å bli tilgjengelige for å få innsikt i de militære og politiske overlegninger.

Dette er rette tiden for å gå grundig inn i forholdene som førte til at den lille bygda skulle bli maltraktert av sine egne allierte.

Natt til 13 mai 1940 lå verdens største sjømakt inne på Herjangsfjorden, foran Bjerkvik. Ei lita fjordbygd i Nordland var på kornet til grovt skipsartilleri om bord, ordren var gitt: Skyt. Og det gjorde de. Etter noen timer lå Bjerkvik i aske, brennende treverk, drepte og sårede mennesker og dyr. Mange var på flukt.

I forhold til antall mennesker var det et av de største tap i Norge under krigen.

Og dette var iverksatt av de allierte - «vi allierte». De kom som venner.

Det er gjort forsøk på å spekulere ut hva som var den egentlige foranledningen til denne krigshandlingen. Tyskerne var i ferd med å trekke seg ut av bygda. De visste at de allierte var på tur inn i fjorden med kurs for Bjerkvik. De sivile visste ingenting, og hadde kommet tilbake fra skjulesteder de hadde vært i noen dager før. Alle var kommet hjem, og det var pinsehelg.

Men hva var egentlig foranledningen til det bombardementet? Det er spørsmål som gnager i folk, de ennå få overlevende, og i de som kommer etter i nye generasjoner.

Nå begynner arkivene å bli tilgjengelige for å få innsikt i hva som var de militære og politiske overlegninger til aksjonen både i England, Frankrike og Norge. Hvilke ordrer ble gitt? Hvordan var samarbeidet – eller mangelen på samarbeid –  mellom de allierte? Hva sviktet i etterretningen? Hvorfor stoppet ikke bombardementet da de militære skipssjefer i sine kikkerter måtte se at det bare var sivile som løp for sine liv?

Dette er rette tiden for å gå grundig inn i forholdene som førte til at den lille bygda skulle bli maltraktert av sine egne allierte. Selv om litteraturen omkring krigen i Narvik-området er omfattende, er lite skrevet om tragedien i Bjerkvik og ingen forskning er gjort. UiT Norges arktiske universitet, som nå også er etablert med et fakultet i Narvik, har fått tildelt penger for å forske i krigen 1940-45.

Den 24. april skriver UiT på sine hjemmesider om “Tidenes satsing på krigsforskning i nord.” Deler av forskningen skal foregå sammen med Narviksenteret. Vi vil oppfordre historiemiljøet ved UiT og Narviksenteret til å inkludere bombardementet og landgangen i Bjerkvik 13. mai 1940 i denne satsingen. Bjerkvik og krigshistorien trenger et svar – hvorfor skjedde dette?

På vegne av Bjerkviks befolkning,

Greta Skau, Jens Edvard Grenersen, Grener Grenersen, Magne Øymo,  Kåre Lorentzen, May Kristin Fjell

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse