Black Box teater lever av ytringsfriheten, og av å strekke og utfordre dens grenser. Slik som i «Ways of seeing». Da blir det et paradoks at regissøren går til angrep når statsminister Erna Solberg bruker sin ytringsfrihet til å kritisere stykket. Foto: Leif Gabrielsen, Black Box teater

Black Box, Erna og den plagsomme ytringsfriheten

Når man har kommet med frimodige ytringer, må man også tåle å få svar. Og den frie kunsten, herunder også politisk teater, er selvsagt ikke skjermet for kritikk. Det ville vært helt absurd.

Da kan de ikke bare krabbe inn i krenke-boksen og syte når responsen på teaterstykket ikke blir slik de hadde tenkt.

 -De som har laget stykket må tenke over at de også bidrar til å sette et fokus på politikere og deres omgivelser som bidrar til at det er tøffere å være politiker, sa Erna Solberg.  

Uttalelsen fikk det til å koke over for teaterregissør Pia Maria Roll i teateret Black Box.

– Jeg håper dette får et etterspill. Dette er ekstremt alvorlig for ytringsfriheten med tanke på hennes forståelse av hvem hun er og hennes rolle, sa Roll, og krevde en umiddelbar unnskyldning fra statsministeren.

Det bør hun aldri få. Skal vi innføre et regime der alle som føler seg krenket har krav på unnskyldninger, blir det lite annet å ta seg til her i landet enn å reise rundt og beklage. Statsministerens uttalelse kom etter et direkte spørsmål fra en journalist, og dette fant sted før det ble kjent at justisministerens samboer var siktet for selv å ha tent på familiens bil.

Kritikerne mener Solberg burde tenkt seg om før hun ytret seg. Jada. Det må vi alle. Også Black Box teater. Når man setter opp et teaterstykke med formål å kartlegge «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn», og framhever blant andre Tor Mikkel Wara og Jens Stoltenberg som personer som har, eller har hatt, økt rasisme på sin politiske agenda, ber man om bråk.

Når man bruker bilder av husene deres som kulisser, og fyrer av følgende salutt, kan man ikke forvente annet enn sterke reaksjoner:

«Vi venter i hagen, som steinene venter, som ringdua og svarttrosten og isen og det klare vannet. Vi venter, som en tohodet nisse; møkkete, grov, upålitelig. I blant ser vi dere gjennom soveromsvinduene: purketryner, kutryner, håpets rotspisende parasitter. Sakte roer hjertet seg. Vi tenner svarte lykter. Skrekken slipper taket. Europa forsvinner. Så vender vi oss mot paradisene som er tapt for dere og deres nærmeste».

Det er budskapet sitt, det, og reaksjonene uteble selvsagt ikke.

Og det er vel dette som er hensikten med teater, og framfor alt politisk teater? At det skal vekke oppsikt, provosere, sette i gang diskusjoner? At man bruker scenekunsten til å sette saker eller temaer på den offentlige dagsordenen, er som det skal være i et demokrati. Og her skal det være skikkelig takhøyde. Black Box har ikke gått over noen grense, etter mitt skjønn. Ytringsfriheten må, som vår viktigste, demokratiske rettighet, ha enorme rammer.

Black Box har fått vind i seilene. Så interessante er teateret blitt, at “Ways of seeing” nå settes opp andre steder enn i Oslo. I Tromsø kan publikum se stykket på Rådstua i mai måned.

Men når man har kommet med frimodige ytringer, må man også tåle å få svar.  Og den frie kunsten, herunder også politisk teater, er selvsagt ikke skjermet for kritikk. Det ville vært helt absurd.

Det har aldri vært ekstremt alvorlig for ytringsfriheten at noen har meninger om et teaterstykke, innholdet i det eller konsekvensene av det.

Her er det at det glipper for regissør Roll. Det er forståelig at trykket for Black Box og folkene der ble tøft, så massiv som saken etter hvert ble. Men statsministerens uttalelse er på ingen måte noe overtramp.

Teaterregissør Rolls store selvmotsigelse er at både hun og Black Box lever av ytringsfriheten, og av å strekke og utfordre dens grenser. Slik som i «Ways of seeing». Da kan de ikke bare krabbe inn i krenke-boksen og syte når responsen på teaterstykket ikke blir slik de hadde tenkt. Å klandre statsministeren for å ha brukt nettopp ytringsfriheten, blir et gigantisk bomskudd.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse