Annonse

Blant akademiske «mørkemenn» og politiske bøller

Med spydigheter og nedlatenhet har Per Sandberg brakt fiskeridebatten ned til det aller laveste nivå, skriver Svein Jentoft.

Per Sandberg trenger tid til opplæring, men da må han kunne utvise normal ydmykhet overfor folk som kan næringen bedre enn han selv.

Fiskeriminister Per Sandberg har funnet ut at det finnes «mørke motkrefter» på universitetene. Til Aftenposten 20. februar sier han at det dreier seg om professorer, men han er for feig til å nevne hvem han sikter til. Disse mørkemennene skal angivelig være mot all utvikling og forandring. Dette er noe han akter å fortsette med å påpeke, «både på inn- og utpust så lenge han er fiskeriminister», som han sier. Dette er tullprat og blir ikke mindre tullprat om han stadig gjentar dette. Jeg kjenner ingen på universitet som vil at alt skal være som det er, og som er mot enhver endring. Tvert om. Men de ser gjerne for seg en annen utvikling enn den Sandberg vil ha.

Hvem vil vel ønske å delta i fiskeridebatten, uansett hvor faglig begrunnet ens innlegg måtte være, hvis en risikerer å få slike merkelapper hengt på seg, til og med fra landets fiskeriminister. Finn Gustavsen sa en gang om politikere at de ikke trenger å ha ryggrad så lenge de har tykk hud. Som universitetsansatt bestreber en seg på å ha ryggrad, men det er ikke et stillingskrav at vi skal ha tykk hud.

Sandbergs utfall har kun til hensikt å stemple, krenke og såre. Han prøver å ta mannen i stedet for ballen. Dette er å bringe fiskeridebatten ned på laveste nivå. Den er for viktig til å havne der. Slik er dessverre også mye av det politiske ordskiftet blitt her til lands. Politikere som Sandberg kan ikke frita seg ansvar for den hatretorikken man nå utsettes for daglig, og hans egen ordbruk er ikke langt unna. Per Sandberg må gjerne være tøff i trynet, men det går en grense. En av disse grensene går mellom politikere og de som ikke deltar i politikken, for eksempel universitetsfolk.

Det er mulig at politikere må tåle å høre sterke utfall mot egen person, selv om det ville hjulpet den offentlige samtalen og redusert politikerforakten om de la denne retorikken fra seg. Politikerne vet jo hva de går inn i, og hvis de ikke er tykkhudet nok, er det bare å finne seg noe annet å gjøre. For oss andre er det ikke like enkelt. Vi deltar ikke for å vinne stemmer, men for å gjøre jobben vår. Hvis Sandberg lurer på hvordan akademiske diskusjoner foregår på universitetene, bør han møte fram under en disputas. Jeg tror han ville komme ut litt mindre kjepphøy enn da han gikk inn.

Når Sandberg snakker til og om folk som ikke deltar i politikken, men som bare prøver å gjøre arbeidet sitt, så gjelder alminnelige høflighetsregler. Spydigheter og nedlatenheter, der Sandberg utviser stort talent, hører ikke hjemme her. Så vil sikkert Sandberg si at dette må vi akseptere fordi han selv utsettes for dem. Nei, det må vi slettes ikke. Vi på universitet fortjener den samme respekt som andre folk som prøver å bidra.

Fiskeripolitikk er kompliserte greier. Det vet alle som har holdt på med det en stund. Mange av oss ved NFH har brukt et langt yrkesliv til å trenge inn i de mange spørsmål som kreve avveining og omtanke, og hvor en ikke kommer langt med skråsikkerhet og kjappe løsninger. Der er feil å påstå at vi drives av idelogi fordi Sandberg og andre ikke får det vi sier til å stemme med egen ideologi.

Sandberg må finne seg i at det eksisterer fagmiljøer som ikke snakker han etter kjeften. Som samfunn trenger vi alternative perspektiver, ikke ideologisk ensporethet. Politikken blir bedre når den møter motstand, også fra faglig hold. Jeg forstår det slik at Sandberg ikke godtar dette. Kolleger ved NTNU har reagert og fått skytset hans rettet mot seg. Ikke det at vi skjelver i buksene, men vi behøver slett ikke finne oss i sånne kneblingsforsøk. Der vil han heller ikke lykkes, selv med repeat-knappen på.

Sandberg er fersk i fiskerinæringen, noe som er helt ok. Man må jo en gang begynne, og han er ikke den første minister totalt uten fiskeribakgrunn. Uten ballast fra næringen blir han imidlertid sårbar overfor interessemakta. Han kommer lett til å sluke det han blir servert med hud og hår, fordi han mangler det kritiske, selvstendige blikket en trenger for å være fiskeriminister, og som mange politiske kommentatorer trodde han hadde. Sandberg trenger tid til opplæring, men da må han kunne utvise normal ydmykhet overfor folk som kan næringen bedre enn han selv. Dette vil være mye bedre, også for ham selv, enn at han til stadighet kreister fram alle kallenavnene han har lagret nederst i tarmen.  Men det ligger neppe til hans natur.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse