Det som nå opptar samelandsideologene er hvordan arbeidet i fornorskningskommisjonen kan bidra til å øke Sametingets politiske makt og innflytelse. Derfor er det kritisk viktig for dem at arbeidet kan foregå ut fra den sterkt omstridte forutsetningen om at samene er «urfolk» og kvenene/finnene er nasjonale minoriteter, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Bildet er fra et seminar om Sametinget på Stortinget i mars i år. Foto: Sverre Christian Jarild, Stortinget

Blir fornorskningskommisjonen en kommisjon for fremme av sametingspolitikk?

Det som nå opptar samelandsideologene er hvordan arbeidet i kommisjonen kan bidra til å øke Sametingets politiske makt og innflytelse.

Tre dager før 17. mai i år blir befolkningen nordpå underrettet om hva regjeringens tildeling av rollen til Sametinget i 2016 som «regional samfunnsutvikler», innebærer. Da fikk vi vite at Sametinget og regjeringen er enige om at kommunale og fylkeskommunale demokratiske, folkevalgte organer i Nord-Norge skal ha lovfestet plikt til å konsultere Sametinget i saker som i landet forøvrig, håndteres på demokratisk vis i kommunestyrer og fylkesting.

Den politiske eliten har altså ikke tillit til at demokratisk folkevalgte i kommuner og fylker nordpå er i stand til å ivareta interessene til innbyggerne. (Det er gammelt nytt).

24. mai 2018 var Sametinget og de tre kvensk/finske offisielle organisasjoner i møte med Stortingets presidentskap om mandat, navn og sammensettingen av «Kommisjonen for å gjennomgå fornorskningspolitikk og urett overfor samer og kvener/norskfinner». (Opprinnelige var formuleringen «… urett begått mot det samiske og kvenske folk»).

I revidert mandatutkast som ble lagt frem på møtet, er samene som «urfolk» og «det samiske folk» skrevet inn. Hvis dette blir stående, vil urfolksmyten og snillhetsideologien være styrende for arbeidet til kommisjonen.

Sametinget la på møtet frem en liste på ni kandidater til kommisjonen, som i følge Sametinget alle er aktive samfunnsdebattanter, men som ikke er engasjert i politikk. Det stemmer jo overhodet ikke. Avislesere vil iallfall kjenne igjen syv av Sametingets kandidater som samepolitiske aktivister, som iallfall gjennom sine yrker/profesjon fremstår som leverandører av premisser til videreutvikling av sametingspolitikken. 

«Vi har alltid forsøkt å kjempe med list», sa sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i sin nyttårstale i år. Med lovfestet konsultasjonsplikt får det ytterliggående nasjonale, politiske rikspartiet Norske Samers Riksforbund, mulighet til å påse - gi føringer og kontrollere - at folkevalgte i kommuner og fylker fører den til enhver tid gjeldende sametingspolitikk.

Det som nå opptar samelandsideologene er hvordan arbeidet i kommisjonen kan bidra til å øke Sametingets politiske makt og innflytelse. Derfor er det kritisk viktig for dem at arbeidet i kommisjonen kan foregå ut fra den sterkt omstridte forutsetningen om at samene er «urfolk» og kvenene/finnene er nasjonale minoriteter.

Tidligere stortingspresident Thommessen skrev til Sametinget og de kven/finske organisasjoner at «Kommisjonen skal legge frem forslag til tiltak som kan skape likeverd mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen». Denne formuleringen har stortingspresident Trøen fjernet fra det reviderte mandatutkast. Sikkert til stor tilfredshet hos samelandsideologene.  Hvordan det kan bli likeverd i nord, om samepolitikken føres på en måte hvor det begås urett mot majoritetsbefolkningen, ikke-samiske minoriteter og så lenge fastboende samer diskrimineres i forhold til reindriftssamer, bør statsminister Erna Solberg, som Finnmarkslovens og Konsultasjonenes minister, orientere nordlendingene om.

Sametinget vil ha en Sannhets- og forsoningskommisjon. Å få frem i lyset den hele og fulle sannheten, er en god tanke som presidentskapet bør følge opp. Det kan bare skje ved at presidentskapet selv igangsetter undersøkelser om eller bygger inn i mandatet at kommisjonen i den innledende fasen av arbeidet, avklarer om statens forskjellsbehandling av landets innbyggere, i form av tildeling av permanente politiske og økonomiske privilegier til en folkegruppe basert på etnisitet, strider mot FNs rasediskrimineringskonvensjon, Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og EU-direktiver som Norge er bundet av gjennom EØS.

Presidentskapet vil som nevnt ha granskning av «urett overfor samer og kvener/norskfinner». Dette åpner for en virkelighetsorientering av mandatet. Det ikke-historiske, samelandspolitiske parolen om at: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», kan da byttes ut med noe nærmere sannheten, nemlig at: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til fire folk - nordmenn, kvener, samer og norskfinner».

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse