I stedet for gjentatte og urealistiske innsparingstiltak i 100–millioner klassen, etterlyser jeg andre grep fra administrasjon og politikerne, for eksempel et forpliktende investeringsprogram som på kort og lang sikt kan få økonomien til omsorgstjenestene på skinner, skrkver Oddny Aleksandersen, leder for Tromsø eldreråd. Foto: Nordlys arkiv

Blir vi aldri kvitt krav om kutt i velferdstjenestene?

Den stadig gjentatte diskusjonen om hva som må gjøres for å begrense overforbruket i omsorgstjenestene i Tromsø, er i full gang igjen. Og i år ser det ut som reaksjonene på de foreslåtte innsparinger er særlig sterke.

Det er ikke så rart. Til sammen er det snakk om sparetiltak på godt over 100 millioner som helt klart vil innebære betydelig dårligere tjenester dersom de blir gjennomført.

Det er særlig tiltakene i sykehjemmene som har skapt reaksjoner. Først og fremst dreier det seg om dramatiske nedskjæringer i antall stillinger, både til nattevakter og til tjenestene på dagtid. I tillegg er det snakk om tiltak som vil bety redusert kvalitet rundt måltider, færre eller svært få trivsels - og aktivitetstilbud, samt ombygging til enda flere dobbeltrom på de ulike enhetene.

Det særdeles umusikalske forslaget om å legge ned korttidstilbudet ved Lakselvbukt bo - og velferdssenter, vil selvfølgelig også skape større utrygghet og et betydelig dårlige tjenestetilbud for brukerne der.

Det er administrasjonen i Tromsø kommune om har utarbeid sparetiltakene som svar på kravet fra politikerne om å holde driftsutgiftene innenfor vedtatte budsjettrammer. Etter at de ble kjent, har politikere både i posisjon og opposisjon, sagt at flere av dem ikke vil være mulig å gjennomføre. Men hva som egentlig kommer til å skje, vet vi ikke før økonomirapporten er behandlet i kommunestyret i mai måned.

I diskusjonen om ressursbruken i omsorgstjenesten, vises det svært ofte til at Tromsø kommune bruker mye mer penger på helse- og omsorg enn gjennomsnittet i det såkalte ASSS - nettverket for de 10 største kommuner i landet.

Hvor interessant og fruktbart en slik sammenligning egentlig er, kan diskuteres. Det er nemlig godt dokumentert at Tromsø skiller seg fra de andre kommunene i nettverket på flere områder som langt på veg kan forklare den økte ressursbruken. Det dreier seg om stor mangel på spesialiserte botilbud for eldre, noe som igjen betyr bruk av kostbare ene-tiltak, dessuten gamle helsebygg som ikke er tilrettelagt for rasjonell drift, og betydelig mindre bruk av besparende velferds- og datateknologi.

Også tjenesteprofilen i Tromsø skiller seg fra de andre kommunene med høy terskel for tildeling av hjemmetjenester og lav prioritering av tidlig innstas, forebygging og rehabilitering. Det har igjen ført til en høyere andel pasienter med omfattende hjelpebehov både i hjemmetjenesten og på sykehjemmene i Tromsø, noe som selvfølgelig har betydning for ressursbruken. Nevnes må til slutt at Tromsø kommune har en vesentlig lavere befolkningstetthet innenfor et stort geografisk tjenesteområde, med mange enslige som har et stort omsorgsbehov. Også det er ressurskrevende.

En sammenligning av ressursbruken for omsorgstjenestene i kommunene innenfor ASSS- nettverket med ressursbehovet i Tromsø, kan altså være ganske misvisende og trolig lite tjenlig i styringssammenheng. I og med at vi år etter år opplever et stort økonomisk overforbruk, til tross for en rekke innsparingstiltak og omstillingsprosjekter, dukker spørsmålet opp om det vi i realiteten står overfor er en underfinansiering av ressursbehovet for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø.

Jeg er ganske sikker på at svært mange av Tromsøs befolkning gjerne skulle sluppet den stadige tilbakevennende diskusjon om overforbruket i pleie - og omsorgssegmentet. I stedet for gjentatte og urealistiske innsparingstiltak i 100 – millioner klassen, etterlyser jeg andre grep fra administrasjon og politikerne, for eksempel et forpliktende investeringsprogram som på kort og lang sikt kan få økonomien til omsorgstjenestene på skinner. Dermed kunne vi også sluppet de gjentatte og til dels uverdige diskusjoner om nivået og kvaliteten på omsorgen for våre gamle og syke.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse