LEGGER NED: Gautes Interiør i Storgata legges ned når innehaverne, Gaute Berg og Charles Jørgensen, går av med pensjon. Dermed forsvinner enda en sentrumsbutikk, den fjerde på kort tid i samme kvartal. Foto: Yngve Olsen

Bo i sentrum, men handle på Langnes?

I byfortettingens og klimaets navn bygges det leilighetskomplekser i stor stil i Tromsø sentrum. Politikerne ønsker flere innbyggere hit. Men skal de kunne handle her også?

Det vi risikerer, er at bykjernen i Tromsø ender opp akkurat like trist og ensformig som i andre turistbyer: med et vell av suvenirbutikker som alle selger akkurat det samme.

I byfortettingens og klimaets navn bygges det leilighetskomplekser i stor stil i Tromsø sentrum. Samtidig legges fler og fler tradisjonelle sentrumsbutikker ned. Det er et politisk ønske at flere skal bo i sentrum. Men skal de kunne handle der også? Fortsetter dagens utvikling må vi snart bile til de store kjøpesentrene alle sammen, for å skaffe oss det vi trenger.

Selvsagt har vi mye å takke oss selv for, når tomme butikklokaler på rekke og rad griner mot oss om en ustelt tanngard midt i Tromsøs hovedgate. Hvis vi var litt mer bevisste på vårt handlemønster, så ville vi forstått at vi, kommunens innbyggere, bidrar til at sentrum sliter.

Men så omtenksomme er vi ikke. For på de store kjøpesentrene får vi jo alt vi trenger, og det er fint å shoppe i handlegater uten vind, nedbør, slitsomt slapseføre og glatt veibane. Tilbudene er ofte gode, og best av alt: parkeringen er gratis.

Konklusjonen kunne vært at den negative sentrumsutviklingen er vår, altså forbrukernes skyld, men så enkelt er det ikke. Det ligger politiske beslutninger bak alle arealplaner, reguleringer og utvikling, vi er ikke der at alt er styrt av kundeadferd og markedets såkalte «usynlige hånd».

Når sentrum endres, så ligger det, om ikke politisk gjennomtenkte konsekvenser, så i alle fall politiske handlinger bak. I Tromsø har det de siste årene vært mye fokus på miljø og klima, svevestøv og biltrafikk. Som en konsekvens av dette er det flere som har fått øynene opp for at det fint går an å bevege seg til jobben for egen maskin. Men om klimaregnskapet får plusspoeng med et hundretalls flere syklister, så forsvinner effekten når enda flere setter seg i bilen for å shoppe i Tromsdalen eller på Langnes. Og det gjør folk, når parkeringsgebyrene i sentrum øker i takt med at parkeringsplasser forsvinner.

Det er liten trøst i at det flytter flere mennesker til nye boliger i sentrum, når handelsnæringen ikke ser dem som et stort nok marked. Dette handler om ulike konkurransevilkår i forhold til kjøpesentrene. Butikkdøden tar smått om senn knekken på den varierte og mangfoldige handelsstanden i bykjernen.

Men noen gjør det godt i sentrum for tiden. Turistbutikkene popper opp, i takt med økende turiststrøm til byen. Tilbud om utflukter, suvenirer, klær, mat og drikke vokser stadig. Det bremser en butikkdød som trolig hadde vært enda verre uten tilreisende gjester. Det er en myte at dette utelukkende er forretninger stappet med stygge «greetings from Tromsø», akryltroll og små rudolfer i fuskepels. Når det gjelder klær, for eksempel, er det mye god kvalitet.

Men mangfoldet i vareutvalget i sentrum, slik vi har vært vant til, det forsvinner. Det vi risikerer, er at bykjernen i Tromsø ender opp akkurat like trist og ensformig som i andre turistbyer: med et vell av suvenirbutikker som alle selger akkurat det samme.

Tromsø er ikke alene i verden om å ha denne sørgelige utviklingen. Det er imidlertid en fattig trøst.

Sentrumsforeningen har gjort mange framstøt overfor kommune, uten i vinne særlig gehør. Og nå kommer bompengene. Mange spår at det vil gjøre sentrum enda mindre attraktivt som handelsområde. Kombinasjonen bompenger, trangt om parkering og skyhøye parkeringsavgifter lokker i hvert fall ingen til sentrum for å handle.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse