Annonse
Entreprenør Jan Nysted på Storsteinnes er en av mange som mener at boligpolitikken er blitt enda mer distriktsfiendtlig. Boliglånsforskriften er ett eksempel. - De har tatt et Oslo-problem og skjøvet det ut over landet, sier han til Nordlys. Foto: Privat

Boligpolitikken - katastrofe for distriktene

Ungdom som gjerne vil bo og bygge i distriktene, jages vekk av offisiell, norsk boligpolitikk. Boligpolitikken her i landet har så mange paradokser at den burde bli et hett tema foran stortingsvalget neste år.

De nye og strengere forskriftene fungerer muligens i Oslo, men for distrikts-Norge er de blitt fatale.

Ungdom som gjerne vil bo og bygge i distriktene, jages vekk av offisiell, norsk boligpolitikk.

Årsakene til det er flere, fra det faktum at det er bankene som i stor grad avgjør antall nye boliger og hvor de skal bygges, til boliglånsforskrifter som har Oslo og andre pressområder som mal. Boligpolitikken her i landet har så mange paradokser at den burde bli et hett tema i valgkampen foran stortingsvalget neste år.

Boliglånsforskriftene er strammet inn de siste årene. Bakgrunnen er det overopphetede boligmarkedet i hovedstaden. For folk med penger er boliger i byene et godt investeringsobjekt, og det driver prisene videre oppover. De nye og strengere forskriftene fungerer muligens i Oslo, men for distrikts-Norge er de blitt fatale.

Skjerpingen av forskriftene har ført til at startlån fra Husbanken ikke lenger teller som egenkapital for nyetablerere. Nå regnes det inn i boliglånet. Det legger stein til byrden for boligbyggere i distriktskommunene. For de sliter fra før av med at taksten på huset de skal bygge, nesten uansett blir lavere enn prisen for å sette det opp. Mellomlegget, eller verditapet, må inn som ekstra egenkapital, i tillegg til de obligatoriske 15 prosentene. Det er tøffe krav for folk i etableringsfasen.

Da landet ble gjenoppbygd etter krigen var Husbanken den viktigste bærebjelken i boligpolitikken. Sosial boligbygging var et velferdsprosjekt som lyktes så til de grader at den statlige banken i dag er erstattet av private banker som har overtatt det meste av boligfinansieringen. Men private banker tar lav eller ingen risiko, og et boligprosjekt i en utkantkommune innebærer risiko så lenge det koster mer å bygge et hus, enn det man får igjen om man må selge det.

De norske boliglånsforskriftene skiller ikke på bygd og by. Men det gjør bankene, som dermed i stor grad avgjør hvor det skal komme opp nye hus. Mangelen på erkjennelse av at landet er forskjellig, fra lovgivernes side, bidrar til den onde sirkelen med befolkningsnedgang i distriktene.

Men også kommunale politikere og myndigheter må ta sin del av ansvaret. Det nytter lite å legge tomter til rette for etablerere, og samtidig konsumprisjustere verdien, slik Lyngen kommune, for eksempel, har gjort. Det har medført at ei tomt til 250.000 i 2013 i dag har en pris på 395.000.  Alle vet at dette ikke er en reell verdi, men dette kan spenne bein under boligdrømmen for Sigrid-Helene Bakkeli. Nå må tomtesaken opp til ny politisk behandling i kommunen. Det tar tid og innebærer merarbeid for alle parter.

Boliglånspolitikken er blitt et betydelig problem i distrikter hvor det skapes store verdier. De utilsiktede virkningene gjør at unge folk ikke får råd til å bygge hus, lokale håndverkere og næringsliv mister arbeid og inntekter, kommunene går glipp av skatteinntekter.

Forgubbingen bare fortsetter. Og den offisielle norske boligpolitikken bidrar sterkt til det. Sånn kan det ganske enkelt ikke fortsette.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse