Artikkelforfatteren mener ei ny bru til Kvaløya ikke vil gjøre noe godt. Viktigere er det å lage bedre plass til gående og syklende. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Bompenger, bymiljøpakke og mobilitet i Tromsø

Det er ingen ting som tyder på at bilistene skal betale for bedre bymiljø.

Debatten går for tiden høyt om bompenger i Tromsø. Et av de viktigste tiltakene som bompengene skal betale for er ny bru til Kvaløya. Ny bru til Kvaløya vil ikke løse noen problemer, men tvert om skape nye. Køene fortsetter på begge sider av brua og helt inn i de trange sentrumsgatene som ikke er dimensjonert for et stort antall busser og biler. Dette vet også beredskapsetatene, derfor er blant annet brannstasjon på Kvaløya på ønskelisten til brannvesenet, uavhengig av bruplaner. 

For oss som tar bussen fra Kvaløya hver dag vil kollektivfelt over ny bru ha liten positiv effekt sammenlignet med de negative effektene i form av samlet mer biltrafikk som vil komme når byggestoppen oppheves. 

Nullvekstmålet er vanskelig å nå med Ole Brums «ja takk, begge deler». Biler og miljøvennlige trafikkanter konkurrerer både om plass og ressurser. Når antall bilister går opp går passasjergrunnlaget for kollektivtilbudet ned. Jo bedre vi tilrettelegger for bilister fra Kvaløya, jo flere vil kjøre bil, og jo flere vil flytte langt fra sentrum til steder der gode alternativer til bil er dyre å få til. 

Som vi ofte merker i Tromsø, kan bare noen få prosents økning i antall bilister skape lange køer. Når bilistene taper 15 minutter i kø taper bussreisende som oftest mye mer, særlig ved bussbytter som ikke går like glatt ved forsinkelser. Motsatt sparer bilistene mye tid når flere av medtrafikkantene reiser kollektivt, faktisk så mye at hele den nye Kvaløyforbindelsen kunne vært spart inn ved noen få prosents endring i transportvalg fra Kvaløybeboernes side.

Kommentator i Nordlys 7. februar, Tone Angell Jensen, sa det: Det er behov for nytenking når det gjelder mobilitet i Tromsø! Det er greit at bilistene må betale for køproblemer, luftforurensing og andre ulemper som de påfører seg selv og andre, men da må pengene gå til noe som vil bedre mobiliteten i Tromsø på lang sikt. 

På kort sikt trenger vi ingen ny Kvaløyforbindelse. Det holder at vi opprettholder byggestoppen, og at litt flere av oss som bor på  Kvaløya tar bussen. Det klarer vi med flere bussavganger og bedre korrespondenser. Drivstoffavgiften kan utgjøre bilistenes bidrag til dette. 

De mye omtalte konfliktene mellom busser og skoleelever på Kvaløya kan reduseres ved enveiskjøring der returtraseen kan legges til parallellgate, og ved å tilrettelegge trafikkrolige snarveier for de som beveger seg til fots og på sykkel. Befolkningen lokalt må bidra til å finne de beste løsningene for hvor snarvegene kan gå. Kanskje må noen ofre litt av hagen sin for trafikksikkerhetens skyld?

Samfunnsøkonomisk burde valget være enkelt: gi mer plass til grønne trafikanter på bekostning av bilistene! Dette er en “hestekur” som virkelig har potensial til å påvirke folks transportvalg. Dessuten er det nesten gratis, siden det handler om omfordeling av eksisterende vegareal. Bussene vil komme raskere fram og hver buss vil rekke flere ruter i løpet av en arbeidsdag. 

Selvfølgelig er det ikke alle steder dette lar seg gjøre, men det finnes mange steder på Tromsøya der enveiskjøring kan gi plass til kollektivtrasé, og bedre plass til syklende og gående. Et eksempel er Stakkevollsvegen. Her kan returtrafikk betjenes av eksisterende tunnelsystem. 

Hestekurer har den fordel at de gir rask effekt. Dette vet vi fra Oslo, der tunnelarbeid og varslet kø gir mindre biltrafikk i sentrum. Bompenger gir ikke samme effekt. Folk venner seg fort til å betale mer, fordi de fleste bilister rett og slett har råd til det. Bompenger som i realiteten først og fremst går til tilrettelegging for bilistene selv gjør det heller ikke lettere for de som ikke har råd til det.

Nordlys' (16/2-17) oversikt over den planlagte bymiljøpakken viser at den koster otte miliarder, hvorav nesten halvparten skal brukes til bilveg og parkeringsplasser. Det finnes god dokumentasjon på at mer bilveg gir mer bilkjøring, og det trenger vi ikke mer av i denne byen. 

Om småbarnsfamilier skal bruke buss trengs barnehagetilbud i gangavstand fra bolig og gode bussforbindelser videre til jobb. Med trygge forhold for fotgjengere og syklister, og gode bussforbindelser med pålitelige korrespondanser helt fram, kan barn helt ned i barneskolealder komme seg til fritidsaktiviteter på egen hånd. Før det trenger de vel strengt tatt ikke å delta på organisert aktivitet i fritida. 

I dag er det halvtimesruter til Kulturskolen på Sør-Tromsøya på kveldstid. Skal denne lokaliseringen beholdes bør bussene dit gå hvert tiende minutt, og i størst mulig grad korrespondere med busser videre dit brukerne bor. Det samme gjelder idrettsplasser, nytt badeland og andre viktige fritidstilbud for barn og unge i Tromsø og omegn. Mange må bytte buss og vente midtveis i reisen, på Giæverbukta, i sentrum og/eller på Eidkjosen. Skal barn og unge greie reisen på egen hånd må rutebussene gå mye oftere, eller det må opprettes skreddersydde skysstilbud for de som bor langt unna.

Skal vi ha en bymiljøpakke fra staten, bør den gi oss bedre bymiljø! Vegtiltakene i den planlagte bymiljøpakken tyder på at politikerne har vanskelig for å prioritere grønne trafikkanter på bekostning av bilister. Mangelen på tydelig prioritering gjør at bymiljøpakken blir dyr og dårlig for alle. 

Kvaløya ligger for langt fra sentrum til at mange vil sykle og gå, annet enn på fine sommerdager. Først når et effektivt kollektivtilbud inkluderer Kvaløya bør byggestoppen oppheves, og da kun i områder som betjenes av tilstrekkelig regelmessig kollektivtrafikk i arbeids- og fritid.

En framtidig ny forbindelse til Kvaløya bør være i form av en bybane i tunnel, med stasjoner ved flyplassen, Jekta og Breivika, og overgang til Hamna, sentrum og Kulturskolen i sør. Bybane i tunnel gir effektiv transport over lengere distanser, noe som i dag mangler i Tromsøs kollektivtilbud. Bybane gir i tillegg tydelige knutepunkter for planlegging av videre kollektivtransport og tilrettelegging for syklende og gående. En byferge rundt Tromsøya med stopp på Kvaløya og fastlandssiden kan også gi mulighet for å reise forbi køen, og kan knyttes til bybane i Hamna, Breivika, Langnes og ved Tromsø Museum på Sør-Tromsøya. 

En statlig bymiljøpakke bør gå til langsiktige løsninger som vil bidra til bedre bymiljø, byluft og folkehelse, og bedre mobilitet for alle. Bybane i tunnel er en slik løsning, og bør prioriteres høyt på ønskelisten fra Tromsø allerede i første runde.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse