Annonse

Bompenger på ville veier

Barnefamiliene i Tromsø, som har mest bruk for bilen, blir taperne i bompengesaken, skriver Sverre Hugo Rokstad og Ida Gårseth Hov i FrP.

Hva skulle politikerne gjort uten disse bilistene, som er så gavmild og likeglad?

Nå har debatten om bompenger nådd oss i Nord-Norge. Vi har lenge sett på dette som et storbyproblem i Sør-Norge, men nå har både Bodø og Harstad vært igjennom denne prosessen. Tromsø står nå for tur, og debatten for og imot er godt i gang. For så vidt har vi hatt denne debatten tidligere, men Tromsø har hatt den særegne drivstoffavgiften istedenfor bompenger i noen tiår.

Mange av våre folkevalgte fra ulike parti har rett og slett greid å hjernevaske mange av oss, slik at bompenger er blitt den nye “gullkalven”. Bompenger har vært til glede for noen og til besvær og forargelse til enda flere. Det er ikke ukjent at bilistene har vært en stor melkeku for Staten, og bare smuler har gått tilbake til veibygging. Bilistene har vært med og bygd vår velferdssamfunn på alle områder.

Før vi fant vårt “sorte gull”, bygde vi både veier og det som var nødvendig for å bygge velferdsstaten. I dag flommer vi over av både olje og penger, til tross for dette har vi ikke midler til å bygge tilfredsstillende infrastruktur i takt med samfunnsutviklingen. Når politikerne vil innføre noe nytt, liker de å sammenligne oss med andre land, både våre naboland og resten av Europa.

Mange land i Europa har innført bompenger, men har alternative bompengefrie veier, så bilistene har en valgmulighet, med noen få unntak. Våre naboland, Sverige og Finland har ikke bompenger, men har et standard på vegnettet som vi kan se langt etter i Norge. Det er et paradoks at mange våre folkevalgte ikke gjør denne sammenligningen.

Sverige har heller ikke engangsavgift på bilene, og Finland har forbudt ved lov at det ikke kan kreves bompenger og rushtidsavgift. Allikevel greier Finland å bygge både gang- og sykkelstier parallelt med egne kollektivtraseer og øvrig veinett. Oulo i Finland er et godt eksempel på dette, selv om verken Finland eller Sverige har den oljeformuen som vi har.

I Bodø økte antall kjøretøyer med ca. 15 % i forhold til budsjettet, men inntektene sviktet med hele 45 %. Dette skyldes at Bodøværingene mer og mer bruker elbil, men hvem skal betale for sviktende inntekter? Det er tvilsomt at Stortinget vil finansiere underskuddet, og regningen må bilistene med fossile biler betale. Dette kan bli dyrt, ja svært dyrt.

Vår nest største by i Troms, Harstad, er godt i gang med utbyggingen av bymiljøpakken. Dette prosjektet var kostnadsberegnet til ca. 1,5 milliarder kr. Første spadetak var så vidt tatt, da den første budsjettsprekken kom med nesten 1,0 milliard kr. Enkelte hevder at sluttsummen vil passere 4,0 milliarder kr. Det er store tall vi snakker om, og igjen er bilistene melkekua.

Tromsø har også lange tradisjoner med bompenger, og viser da til Tromsøbrua, Sandesundbrua og Kvalsundtunellen. Alle disse prosjektene ble fergefrie forbindelser, og nedbetalt før innkrevningsperioden på 10 år. I dag sitter vi igjen med Ryaforbindelsen, og her har det også vært stor trafikkvekst i forhold til prognosene, men svikt i inntektene som skyldes at flere kjører elbil som slipper å betale.

Nå skal det investeres og bygges veier for 8 milliarder kr. Det er store tall og fine ord som bymiljøpakke, hvor Staten skal finansiere hele 50 % av gildet. Tenk at bilistene slipper unna med bare 50 %, eller 4.000.000.000 kr. Det er ikke måte på hvor heldige vi er, men bare 45 % av investeringen går til bilvei, mens resten går til gang- og sykkelveier, samt kollektivtrafikk. Tenk, på toppen av dette får vi en oppgradering av parkanlegg i sentrumsområdet til foreløpig 400 millioner kr som bilistene ikke overraskende må betale.

Hva skulle politikerne gjort uten disse bilistene, som er så gavmild og likeglad? Hvem er egentlig alle disse bilistene? Er de en egen rase og hvor bor de? Bilistene bor og er der hvor det er folk. Vi alle møter dem hver dag, enten på jobb, på veien, på butikken, på vei til og fra barnehagen, kjøring med barna på fritidsaktiviteter osv. Alle kjenner en bilist og det bor en bilist i oss alle, da vi alle har et forhold til bilen.

Barnefamiliene er de som har mest bruk for bilen, og blir også taperne i denne bompengesaken.

I tillegg har de store lån på bolig som de allerede betaler en skyhøy eiendomsskatt (skatt på gjeld). Bilen er kanskje til og med belånt, hvor det i tillegg er betalt hundretusener i avgifter. Som om ikke dette er nok kommer avgift på drivstoff og andre avgifter som blant annet årsavgiften. Det vil svi kraftig i lommeboken, og hvor mange ganger er det mulig å beskatte en bilist?

Tromsø by roper på vekst og atter vekst, men en plass går grensen. Etter hvert kan det bli så dyrt å bo og arbeide i byen at mange flytter ut på landsbygda. Kanskje det blir så dyrt at det blir lønnsomt å ikke gå på arbeid? Hvis det blir like store overskridelser på Tromsøpakken som andre prosjekter vi kjenner til, ja, da er det spikeren i kista. Hvor langt er politikerne villige til å gå, det er tross alt “våre” penger?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse