Annonse
Nordmenn er på flytoppen på verdensbasis. Likevel er det mange som prøver å rettferdiggjøre den skyhøye reisevirksomheten vår. Foto: SAS

Bør nordlendinger føle flyskam?

Ja. Selvfølgelig bør også vi nordlendinger kjenne på flyskammen og bruke den som en veileder til å vurdere reisevanene våre.

Man kan bruke flyskammen til å spørre seg selv “trenger jeg egentlig å ta denne reisen?”

Ja. Selvfølgelig bør også vi nordlendinger kjenne på flyskammen og bruke den som en veileder til å vurdere reisevanene våre.

Nordmenn er på flytoppen på verdensbasis. Vi flyr ti ganger mer enn en gjennomsnittlig europeer, og strekningen Oslo-Trondheim er den 5. mest trafikkerte flyruten i hele Europa. Likevel er det mange som prøver å rettferdiggjøre den skyhøye reisevirksomheten vår.

Mange påpeker at i et langstrakt land som Norge, finnes det ingen andre alternativer. Men Sverige er også et langstrakt land, likevel flyr vi fire ganger mer enn söta bror. Nå skal det sies at det ikke er nordlendingene som flyr mest innlands. Flystrekningene mellom Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er blant de mest trafikkerte flyrutene i Europa.

På flystrekningene nevnt over finnes det faktisk togruter. Jeg reiser disse strekningene ofte, og vet at både dag- og nattog stort sett er gode alternativer. Men politikerne har nedprioritert banen i en årrekke, derfor er tilbudet både for dyrt og for dårlig. For eksempel finnes det kun finnes 20 sovevogner(!) i hele Norge, og internettdekning er høyst ustabil. Med dette bakteppet, har jeg forståelse for at mange velger å fly. Men vi som bor i dette landet kan ikke slå oss til ro med at vi har en regjering som nedprioriterer bane og miljøvennlig transport, til tross for alle lovord om å gjøre det motsatte.

Enkelte prøver å så tvil rundt miljøeffekten av å kutte ned på flyreiser, fordi lufttransporten bare står for rundt 2 % av utslippene globalt. Da ser man bort ifra at det kun er en liten, privilegert elite – altså oss – som står for disse utslippene. Ifølge Deutsche Welle har 82% av verdens befolkning aldri flydd. Bare 3 % av verdens befolkning fløy i 2017. Og her er altså Norge med og troner på flytoppen.

Flyreisene våre blir spesielt grelle i lys av at jordas overforbruksdag i år falt den 29. juli. Det var dagen hvor alle verdens land hadde brukt opp årets kvote av jordas ressurser. Resten av året bruker vi naturressurser som jorda trenger lenger enn ett år på å gjenopprette. Hadde vi sett på det norske forbruket isolert, ville datoen falt allerede 18. april. Ressursene vi bruker etter denne datoen, låner vi altså fra våre barn og de som kommer etter oss.

Når vi ser på utslippene til hver og en av oss, vil en lang flyreise utjevne de fleste andre klimatiltak vi velger å gjøre. Ifølge FN kan hver og en av oss slippe ut et sted mellom 1 til 2 tonn CO2 per år hvis vi skal være innenfor målene i Parisavtalen. Men én flyreise fra Norge til Thailand slipper i seg selv ut rundt 3 tonn CO2. Hvordan rettferdiggjør vi å ta mange sånne reiser?

Noen mener at teknologien vil redde oss. Ja, det ligger mye håp i elfly. De vil kunne erstatte en relativt stor del av fossilflyene innlands. Men her snakker vi sannsynligvis 10 år frem i tid. Og foreløpig ser det ut til at de kun vil dekke strekninger på 1000 km. Med andre ord: et godt alternativ for Kirkenes-Tromsø og Oslo-Bodø, men ikke for Norge-Thailand.

Flybransjen selv peker på at mer energieffektive og lette fly, kombinert med biojetfuel, vil gjøre luftfarten grønnere. Men flyselskapene aner ikke hvordan de skal få tak i tilstrekkelig bærekraftig biofuel som ikke kommer i konflikt med matproduksjon eller bidrar til nedhugging av regnskog. Og skal vi tro prognosene, vil mulige utslippskutt fra disse tiltakene spises opp av veksten i flytrafikken. Dermed kommer vi ikke utenom at vi må fly mindre.

Som Tromsøværing har jeg stor forståelse for nordlendinger som føler at flyreiser er det eneste reelle alternativet å forflytte seg på. Men jeg tenker at flyskam handler om to ting: på den ene siden er flyskam en veileder. Man kan bruke flyskammen til å spørre seg selv “trenger jeg egentlig å ta denne reisen?” Hvis det er en jobbreise, hva med et videomøte isteden? Hvis det er snakk om helgeturer til storbyer i Europa, hva med å heller sløyfe disse reisene til fordel for én reise hvor du blir litt lenger? Og hvis du vil være helt crazy: hva med å gjøre sommerferien om til en togferie? Det går ikke like raskt, men reisen blir en del av målet og ferien kan starte når du går på toget i Narvik.

Egentlig burde man kunne ta toget fra Tromsø eller Harstad. Men da kommer vi til den andre viktige funksjonen med flyskam: nemlig den offentlige debatten det skaper – og med det et politisk press og oppmerksomhet som kan gi oss nødvendige endringer i transportpolitikken.

Det ikke penger Norge mangler, men visjoner, skrev Egon Holstad for litt siden. Vi har en regjering som greit kan bruke 350 milliarder kroner på å åpne opp for mer forurensing ved å gjøre bilveien mellom Trondheim og Kristiansand fergefri. Men som ikke vil bruke 113 milliarder på moderne og miljøvennlig jernbane fra Fauske til Tromsø, eller 120 milliarder på et sidespor til Harstad. Mitt håp er at debatten om flyskam og togreiser kan gjøre noe med visjonene, når vanlige folk viser at de gjerne vil ta toget litt oftere.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse