Vil fjellrypa forsvinne fra nordnorsk natur? Klimaprognosene gir dystre framtidsutsikter for de artene og økosystemene som i dag særpreger Nord-Norge. Foto: Geir Vie

Bør nordnorsk natur rødlistes?

Dessverre fikk norsk rypeforskning aldri den brede økosystemtilnærmingen som Nansen og hans kolleger etterlyste for over 100 år siden. Derfor er ikke årsaken(e) til rypenes nåværende rødlistestatus kjent.

I 2015 kom fjellrype og lirype på den nasjonale rødlista for truede arter. Rypene hører til det mindretallet av arter som overvåkes systematisk i norsk natur, slik at bestandstrender kan estimeres og rødlisting vurderes. For rypene hadde trenden vært så negativ at de ble plassert i kategorien «nær truet». Dette vekket oppsikt, fordi ryper er vårt viktigste småvilt. Her i nord har ryper en spesiell posisjon fordi de finnes både høyt og lavt, og gjerne i nærmiljøet der folk bor.

Fridtjof Nansen bidro til at forskning på ryper kom i gang i Norge. Nansen var fascinert av at rypebestandene svingte så kraftig fra år til år. I 1914 holdt han et innledningsforedrag på et temamøte om «Vekslinger i rypebestanden», der mange av landets fremste naturforskere var tilstede. Professor Nansen hevdet at temaet hadde så stor vitenskapelig og forvaltningsmessig betydning at forskning burde igangsettes. I forsamlingen var det enighet om at denne forskningen burde få en bred tilnærming, fordi mange faktorer i økosystemet kunne potensielt styre rypebestandenes dynamikk.

Dessverre fikk norsk rypeforskning aldri den brede økosystemtilnærmingen som Nansen og hans kolleger etterlyste for over 100 år siden. Derfor er ikke årsaken(e) til rypenes nåværende rødlistestatus kjent. Det som allikevel er rimelig sikkert, er at rødlistingen ikke skyldes en normal bestandssvingning. Til det har bestandsnedgangen vært for langvarig og for stor. Lirypebestanden i Troms er nå på et gjennomsnittsnivå som bare er en liten brøkdel av det den var på 1970-tallet.

Det sterkeste indisiet på at noe unormalt har skjedd med rypene, er at også andre arter har hatt tilsvarende bestandstrender. Dermed har rypene fått et trist selskap på rødlista. Rødlistingen av flere arter som hører til Nord-Norges bjørkeskoger og fjellvidder, tyder på at disse økosystemene er i endring. Endringenes omfang er ufullstendig kjent fordi bare en liten andel av artsmangfoldet er overvåket og fordi årsakssammenhenger ikke er klarlagt. Denne kunnskapsmangelen skyldes fraværet av økosystembasert overvåkning, dvs. overvåkning som i et langsiktig perspektiv inkluderer alle de viktigste artene og sammenhengene i økosystemet. Økosystembasert overvåkning krever betydelig større ressurser, kompetanse og innsats enn overvåkning av et fåtall arter.

Til tross for utilstrekkelig overvåkning, kan allikevel noen endringer i nordnorsk natur allerede nå tilskrives er varmere klima. Et eksempel er nye lauvmakkarter (bjørkemålere) som har ekspandert nordover og ødelagt flere tusen kvadratkilometer med bjørkeskog – med negative konsekvenser for andre arter i dette økosystemet. Et annet eksempel er at lemenårene kommer sjeldnere på grunn av mer mildvær på vinteren. Dette gjør at andre arter i fjelløkosystemet, som på ulike måter får et naturlig løft i lemenårene, nå har dårligere vilkår.

Internasjonalt arbeides det med å lage kriterier for rødlisting av klodens økosystemer. I Norge har regjeringen nylig satt i gang et lignende arbeid for å vurdere tilstanden til alle norske økosystem. Det er vesentlig mer utfordrende å finne kriterier for rødlisting av hele økosystem enn for artene enkeltvis. Økosystemer er komplekse fenomener, noe som fordrer at mange egenskaper må ses i sammenheng når det skal vurderes om et økosystems helhetlige integritet er i faresonen. Økosystembasert overvåkning må ligge til grunn for slike vurderinger. Det er derfor en vesentlig hemsko at det ikke har blitt brukt tilstrekkelige ressurser på denne type overvåkning i norsk sammenheng. Et unntak er Havforskningsinstituttets økosystemtokt i Barentshavet. Et annet unntak er Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) som ledes av UiT. COAT er nå under oppbygning på Svalbard og i Finnmark ved hjelp av store bevilgninger til forskningsinfrastruktur fra Norges forskningsråd og Tromsø forskningsstiftelse.

I full drift skal COAT levere data og analyser som kan svare på om naturen i det nordligste Norge bør rødlistes. Dessverre er det grunn til å frykte en slik rødlisting kan skje i relativt nær fremtid. Klimaprognosene tilsier at arealer i nordområdene som nå har fjellbjørkeskog, fjell og tundra, om noen få tiår vil ha et klima som er vesentlig varmere enn det som kan opprettholde slike kuldetilpassede økosystem. Hva slags økosystemer og arter som kommer i stedet, vil kun fremtidig overvåkning kunne vise – fordi det ikke er mulig å gi pålitelige langtidsprognoser for økosystemer som utsettes for så radikale klimapåvirkninger. Det er likevel viktig at økosystemovervåkningen har større ambisjoner enn kun å gi passiv dokumentasjon. Behovet for proaktiv, kunnskapsbasert forvaltning vil være spesielt presserende for økosystemer som er i rask endring. Derfor skal COAT ha en tett samhandling med rettighetshavere og myndigheter for å kunne bidra til løpende vurdering av hva som kan være den mest hensiktsmessige forvaltningen av nordnorsk natur i et nytt klima.  

  • Du kan høre mer om forskningen ved UiT i forskningspodcasten ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse