VEI TIL ØYENE: Skal vi la være å bygge veiforbindelser til øysamfunn i distriktene? Her fra arbeidet med Ibestadtunnelen som sammen med Mjøsundbrua ga hele kommunen fastlandsforbindelse. Foto: Stein Wilhelmsen

Til de som bor ytterst

Kommunen hadde i mange år slitt med betydelig nedgang i folketallet, og håpet var at brua og tunnelen skulle snu den negative trenden. Hvordan har dette gått?

Det blir feil bare å telle øyboerne i dette regnestykket.

I høst feiret Ibestad at det er 20 år siden Mjøsundbrua ble bygd. Seks år seinere ble Ibestadtunnelen mellom Rolla og Andørja åpnet. Dermed hadde hele kommunen fastlandsforbindelse. Framtida kunne starte.

Kommunen hadde i mange år slitt med betydelig nedgang i folketallet, og håpet var at brua og tunnelen skulle snu den negative trenden. Hvordan har dette gått?

I 20- årsperioden før Mjøsundbrua ble bygd, gikk folketallet ned med 786 personer. På de 20 årene etterpå har nedgangen vært 670. Etter at tunnelen kom har folketallet gått ned med 327.

Befolkningsutviklinga har med andre ord ikke blitt merkbart påvirket av brua og tunnelen, skjønt det har vært en viss stabilisering de aller siste årene.  

Onde tunger har hevdet at det å bygge bruer i distriktene bare er å skaffe øyboerne noe å kjøre flyttelassene sine over på veien mot et moderne liv i urbane strøk. Dette er en snever og kortsynt betraktning.

Selv om bruene ikke gir noen umiddelbar effekt på folketallet, så hadde det i hvert fall ikke gått bedre uten dem. Tvert om er det all grunn til å tro at nedgangen hadde eskalert og blitt enda mye verre uten.

Nå skal Bjarkøyforbindelsen og Langsundforbindelsen bygges, og i lys av utviklingen på Ibestad er det naivt å tro at dette skal føre til noe oppsving i folketallet på kort sikt. Betyr det at dette er feilinvesteringer? At det bare er å kaste bort hundrevis av millioner kroner på noen få forblåste sjeler i havgapet som nekter å underkaste seg byenes gravitasjonskrefter?

Tenk om Gerhardsen hadde latt seg friste til den slags kortsiktig økonomisk kalkulasjon etter krigen. «Hva? Skal vi bygge opp Finnmark og Nord-Troms igjen etter tyskernes brenning? Men der bor det jo nesten ikke folk!! Skal de ikke heller flytte sørover…?»

Og hvordan hadde det vært på Senja i dag om ikke Gisundbrua hadde blitt bygd? Ville øya hatt en milliardindustri i fiskeri og havbruk dersom det ikke var bru å transportere varene over? Hadde Nergård satset i Senjahopen, Karlsen på Husøy og Johansen i Botnhamn hvis storsamfunnet hadde gitt blaffen i å bygge infrastruktur til øya?

Så det blir feil bare å telle øyboerne i dette regnestykket. Vi må telle oss alle. Bruene og tunnelene er viktige for nasjonen Norge. For å utnytte ressursene og skape verdier.

Det handler om å gjøre øyene mer tilgjengelige for alle, for hyttefolk, for turister, for næringsliv og for folk som søker tilbake til røttene sine. Identitet, livskvalitet og opplevelser har også verdi, selv om det ikke figurerer i samfunnsregnskapet.

Og tenk på at Arctic Race of Norway, som hadde utspring i Tour de Andørja, sannsynligvis ikke hadde eksistert om ikke Mjøsundbrua hadde blitt bygd.

For å si det i tråd med diktet «No man is an Island» av John Donne: Ikke spør for hvem bruene bygges. Bruene bygges for deg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse