Annonse
Fra fellesskapets synsvinkel finnes det kun ett substansielt argument mot borgerlønn, og det er at det kan redusere interessen for å utføre nyttig arbeid og redusere produktiviteten i samfunnet, skriver artikkelforfatteren. Foto: Scanpix

Borgerlønn, torsk og fordeling av goder

Tone Jensen harselerer i en kommentar 18. juli med MdGs ide om borgerlønn til alle, dvs. en garantert minstelønn som ikke er relatert til arbeidsinnsats. Innlegget er desverre blottet for analyse. Det eneste argumentet som presenteres er at dette har vi ikke råd til. MdG kritiseres for ikke å svare på hvor vi skal ta pengene fra. Det Jensen ikke nevner er at aller de fleste som ikke utfører såkalt produktivt arbeid (lønnsarbeid) i dag har en eller annen form for inntekt, det være seg trygdeinntekter eller fortjeneste på kapital. Vi snakker derfor ikke først og fremst om friske penger som skal hentes fra produktive deler av økonomien, men om fordeling av goder.

Vi lever i et samfunn der det er liten sammenheng mellom ytelse og inntekt. Tone Jensen prøver å framstille det annerledes - som om det er slik at hver og en av oss får betalt etter innsats. Det er en himmelropende løgn. La oss først erkjenne virkeligheten som den er, så kan vi begynne å diskutere inntektsfordeling og hvordan vi best kan sørge for vekst og utvikling innenfor bærekraftige rammer.

For bærekraftspolitikk er også en del av virkeligheten. Den måten verdensøkonomien vokser på i dag er i ferd med å sprenge planetens grenser. Vi trenger nye definisjoner av vekst. Andre måter å vokse og utvikle oss på. Da må virksomhet som ikke faller inn under begrepet lønnsarbeid også tas med i betraktning.

Hvis jeg kjenner Jensen rett tilhører hun dem som er opptatt av det som gjerne omtales som misbruk av trygdeytelser. Hun er heller ikke glad i helsebyråkrater som hever to millioner i lønn uten å ha en fast portefølje, og er heller ikke begeistret for professorer og andre forståsegpåere som hever lønn uten å produsere en eneste torsk. Men det største spriket i sammenhengen mellom ytelse og inntekt ser vi i hos de aller rikeste i samfunnet. Den ene prosenten som kontrollerer halvparten av verdens rikdom. Er vekst og velferd avhengig av denne meningsløse konsentrasjonen av rikdom og makt på stadig færre hender?

Tanken om borgerlønn er en av mange som tar sikte på sikre de resterende 99 prosent et levelig utkomme uavhengig av økonomiske konjunkturer i en kapitalistisk økonomi som til stadighet rammes av kriser. Et alternativ til dagens byråkratiske velferdssystem.

Fra fellesskapets synsvinkel finnes det kun ett substansielt argument mot borgerlønn, og det er at det kan redusere interessen for å utføre nyttig arbeid og redusere produktiviteten i samfunnet. Det kan hende at dette er riktig, men det er på ingen måte bevist at en garantert minimumsinntekt (som er betydelig lavere enn gjennomsnittsinntekten i samfunnet) vil føre til at store grupper av arbeidsføre mennesker vil foretrekke å drive dank istedetfor å jobbe og tjene mer.

Borgerlønn er definitivt ikke hele svaret på hvordan bryter ulikhetsspiralen i en globalisert verdensøkonomi. Men det kan være en del av løsningen, og man trenger ikke være gammelsosialist for å være villig til å eksperimentere med ideen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse