Annonse
UTKANT: Det er brei enighet om at å utvikle infrastruktur er et av de viktigste mottiltak mot fraflytting. Ja, det er ei forutsetning av infrastrukturen kommer først i distriktene. Det vil skape utvikling. Ansvaret kviler på det offentlige, skriver Hans Berge Holmeslet. Bildet viser Vannareid på Vannøya i Karlsøy kommune (2002). (Foto: Ole Åsheim)

Bosetting og verdiskaping  i  Karlsøy og andre kystsamfunn

Nord-Norge går godt. Men: Antall innbyggere minker. Det var to meldinger  med motsatt fortegn som  media   slo opp  på nyåret.

Folk som Kjell Arne Røvik og Viktor Normann  ropte et varsko, Hvis utviklinga fortsetter, kan bosettingsmønstret i landsdelen bli alvorlig endret.

Det har vært ei overordnet nasjonal målsetting  i hele etterkrigstida å bevare hovedtrekkene i dette mønstret,  ikke minst   av utenrikspolitiske årsaker. Er det grunn til å ha ei anna betraktning nå? Jfr.  diskusjonen om langtidbudsjettet  for forsvaret.

Fraflyttinga  rammer   kysten sterkt.  Det kan vi lese av offentlig statistikk. Regionalteoretikerne kaller fenomenet den onde sirkel. Når næringslivet stagnerer,flytter de unge, skolen forsvinner, butikken blir borte. Det skjer ei forgubbing  i lokalsamfunnet. Og denne sirkelen forsterker seg hvis  ikke samfunnet setter inn mottiltak. Teoretikerne sier og at det er summen av tiltak som vil  være avgjørende for om trenden skal  bli snudd.

Gjennomsnittsalderen på befolkninga i kystkommunene i Troms  er  i  snitt   rundt seks - sju år høyere  enn landsgjennomsnittet. I Karlsøy, f.eks., var  den 47,8 år i 2019.

Det er brei enighet  om at å utvikle  infrastruktur er  et av de  viktigste mottiltak mot fraflytting. Ja, det er ei forutsetning av infrastrukturen kommer først i distriktene. Det vil skape utvikling. Ansvaret kviler på det offentlige.

Mange har ytret seg om  mulighetene i kystsamfunn. Bjørn Skjæran- nestleder i AP –  er  en av dem. Han sier at det er stor verdiskaping som skjer på øyene og langs kysten. Han  nevner m.a. fiskeri, havbruk og industri relatert til  virksomhet på havet. Det er her vi har de komparative fordelene og konkurransefortrinnene. (Nordlys 27. januar).

Aina Valland i Sjømat Norge bekrefter det. (Nordlys 27. februar). Hun legger fram tall fra Sintef, et av Europas største uavhengige forskningsinstitutt.

Essensen er: Antall sysselsatte  i sjømatnæringa i 2030 kan passere 100000. Verdiskapinga  i 2030 kan fordobles til 200 milliarder,gitt at næringa får gunstige utviklingsvilkår.

Hun understreker og at næringa trenger alle; fra de som ikke liker skolebenken til de som har doktorgrad.

Karlsøy er en av Norges største  rene øykommuner.  Kommunen  faller godt innenfor  Bjørn Skjærans  beskrivelse  av hvor de naturgitte  ressursene  er. Og industrien ser muligheter her.

I sitt innlegg i Nordlys 14. mai i år trekker Knut Wilhelmsen fram to bedrifter på Vannøya; Karlsøybruket A/S og Fjordlaks AS. Fjordlaks-konsernet  er verdens største eksportør av klippfisk. Ei av avdelingene ligger i Karlsøy. De åpnet i 2018 et topp moderne mottaks-og produksjonslokale ved klippfiskfabrikken. Prislapp: 100 millioner.  De ønsker å satse videre, men de vil ha  bedre infrastruktur.

I brev til fylkeskommunen høsten 2019 ber de om at Langsundforbindelsen bygges snarest.

Fra  fiskeindustri og annen næringsvirksomhet på Reinøya  kommer det liknende utsagn: Skal vi utvikle oss og vokse i framtida, er infrastrukturen  avgjørende. De ser over til Ringvassøya, som har fått fast forbindelse med omverdenen. Her investeres det  nå i milliardklassen i næringsvirksomhet. Dette er investeringer som ikke ville ha kommet uten fast forbindelse.

Jeg var styreleder  i  Kvalsundforbindelsen AS i  nærmere  20 år, og har  fulgt utviklings på rimelig nært hold.

Ei motvekt mot fraflytting er å skape sterke regioner. Knut Wilhelmsen referer i sitt innlegg i Nordlys til Geir Visand i NINI analyse. På et regionrådsmøte i Tromsø i vinter  påpekte han at Langsundforbindelsen vil være  viktig for å forsterke  Tromsø - regionen, med de muligheter det gir, både politisk og innen næring.  Visand  er en av landets fremste eksperter på kommune -og regionstrukturer.

Coronaepedemien har snudd  mange ting  på hodet. Men verden vil trenge mat også i framtida. Når alt faller tilbake til det normale, vil fiskeri  - og oppdrettsnæring   gjenvinne sine markeder, og det vil  være  et  stort potensiale for utvikling. Tallene fra Norsk Sjømatråd er  fortsatt gyldige. Men de forutsetter noe vesentlig: Det må bo folk i de distriktene  der verdiene skal skapes.

Langsundforbindelsen finansieres i stor grad av midler som ikke berører de fylkeskommunale budsjett. KPMG gjorde i april 2019  beregninger basert på en finansieringsplan på 1023 millioner.

  • MVA-refusjon, ferjeavløsningsmidler, bompenger  og tilskott fra Karlsøy utgjør 675 millioner kroner.  Dessuten har statlig tilskudd til tunnelvedlikehold over 40 år  en nåverdi på 236 millioner  (2019-kroner).    

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2021 (lagt fram 12. mai i år)), kom det flere lettelser for fylkeskommunen.

  • Staten tar halvparten av renteutgiftene til tunnellån. Det har til nå vært ei fylkeskommunal utgift.
  • Staten forlenger  utbetaling av ferjeavløsningsmidler fra 40 år til 45 år.
  • Disse endringene gir fylkeskommunen en besparelse med nåverdi på ca 170 millioner kroner.

Fylkeskommunen har beregnet ei fylkeskommunal utgift på 30 millioner pr. år  de første åra ved bygging av Langsundtunnelen. Etter de siste lettelser  fra staten blir beløpet vesentlig mindre.

Tretti millioner kan alternativt brukes  f. eks. til å  forbedre fylkesveinettet. Det gir 6 km oppgradert vei pr. år totalt i fylkeskommunen.  Fordelt på de 39 primærkommune gir det 154  meter  vei pr. kommune pr. år.

Langsundforbindelsen  vil være et mye bedre alternativ om man ønsker å bygge en sterk regionstruktur i vårt område. jft. Gunnar Visand, og den vil være et viktig bidrag til å oppfylle  den  overordna nasjonale målsettinga:  Å bevare hovedtrekkene i bosettinga på kysten.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse