Hele avtalen om ambulansetjenesten bør i lys av brexit og konsekvensene for Babcock gjennomgås på nytt, skriver Einar Sørensen. Foto: Eskil Mehren

Brexit og ambulanseavtalen med Babcock

Situasjonen er jo den at anbudet om ambulansetjenester ble inngått før Brexit-kaoset oppstod – og før avtalen trer i kraft så plikter norske myndigheter å forsikre seg om at Babcock har alle sine forhold i orden.

Brexit rammer alt av luftfart mellom Storbritannia og EU/EØS-landene, og fra det øyeblikk UK trer ut av EU opphører alt av avtaler, forsikringer og sertifikater for alle luftfartsbedrifter med hovedkontor i UK og som opererer i EU/EØS-landene.

Babcock-konsernet som vant anbudet om ambulanseflytjenesten i Norge er blant disse selskapene. De har sitt hovedkontor i UK, men opererer en lang rekke flytjenester innenfor EU/EØS. Bedriften har forutsatt at Brexit betyr store problemer og har derfor ifølge britiske media satt av over 120 mill kroner til å utvikle baser innenfor EU slik at disse kan godkjennes av EUs luftfartsmyndigheter, spesielt gjennom European Aviation Safety Agency (EASA). Uten en godkjennelse i form av et Air Operator Certificate (AOC) så kan det ikke utføre noen tjenester.

Når det gjelder ambulanseflytjenesten, så skal denne drives av Babcock Scandinavian Air Ambulance med hovedbase i Stockholm. Dette selskapet er fortsettelsen av Scandinavian Air Ambulance og Scandinavian Medi Copter (helikopter) som ble kjøpt opp av Babcock i 2014.

Babcock Scandinavian Air Ambulance har to AOC, trolig overtakelse av de gamle AOC som de opprinnelige selskapene hadde. Men gamle AOC gjelder ikke – de må ha nye etter Brexit.

Dette reiser en rekke spørsmål. Noe av det viktigste er at for å bli godkjent som operatør, så må majoritetsinteressene i selskapet være hjemmehørende i EU/EØS. Dette er for å sikre myndighetene i tilfelle forhold oppstår som krever at eierinteressene må holdes til ansvar.

Babcock Scandinavian Air Ambulance eies av Babcock Scandinavian Holdning AB som igjen er en del av Babcock Industrial Group, UK. Det springende spørsmål er om majoritets-interessene er registrert i EU/EØS ( i praksis i Sverige) – eller i UK. I tilfelle dette siste, så er selskapets drift  ikke gyldig.

En annen konsekvens av Brexit er at ingen britiske piloter eller britisk registrerte fly eller helikoptere har adgang til europeisk luftrom. Alt av vedlikeholdstjenester og operativ ledelse som måtte ha vært lagt opp etter og godkjent i UK, må godkjennes helt på nytt. Først og fremst av EASA, og dernest av de enkelte lands regulative myndighet. I Norge er det Luftfartstilsynet i Bodø.

Dette er grunnleggende for at selskapet kan drive sine tjenester og dessuten inneha de nødvendige sertifikater.

Det er ukjent om Luftfartstilsynet, Helsedepartementet og helseforetakene som oppdragsgiver har kontrollert om ovenstående forhold er kontrollert. Situasjonen er jo den at anbudet om ambulansetjenester ble inngått før Brexit-kaoset oppstod – og før avtalen trer i kraft så plikter norske myndigheter å forsikre seg om at Babcock har alle sine forhold i orden.

En ganske annen ting er at Brexit fører til at Babcock får en mye mer komplisert og kostbar driftsform med et hovedkontor beliggende utenfor EU/EØS. Har Babcock på denne bakgrunn gitt de nødvendige garantier for driften av en livsviktig tjeneste?

Hele avtalen om ambulansetjenesten bør gjennomgås på nytt og for full offentlighet, da dette dreier seg om en tjeneste der vi må ha 100 prosent tillit til operatøren og forsikringer fra våre myndigheter om at så er tilfelle. Dersom det viser seg at Babcock ikke opererer i henhold til regelverket i EU/EØS, så må ambulanseavtalen sies opp med øyeblikkelig virkning fordi den da bygger på totalt sviktende premisser.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse