Annonse
FRAMTIDEN?: Bildet er en illustrasjon på det som kan bli en teknisk løsning også i Tromsø, ifølge NITO. Her har myk trafikant sin egen integrerte vegløsning under biltrafikken skjermet for vær, vind og annen trafikk. Løsninger som dette er hittil ikke bygd her til lands, men realisert blant annet i Japan. Kombinert med bilrestriksjoner, gode sammenhengende sykkelanlegg og andre reelle fortrinn i Tromsø for øvrig er nasjonale målsettinger for transportmiddel innen rekkevidde, ifølge artikkelforfatteren. Foto: Privat

Ny bru fra Tromsøya til fastlandet

Tromsø vokser raskt og trenger en tredje fastlandsforbindelse i tillegg til Tromsøbrua og Tromsøysundtunellen, skriver Sigbjørn Syr.

Tida er inne for en tredje fastlandsforbindelse, behovet er der allerede.

Debatten om ny vegforbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya har i likhet med E8-debatten om Ramfjord hatt preg av parti- og lokalpolitiske motsetninger mer enn av praktiske og realistiske tilnærminger på muligheter, løsninger og samfunnsøkonomi.

NITO er en partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon av ingeniører og teknologer. Vårt fokus er løsninger som er praktiske og realistiske alternativ for brukerne, som ivaretar utfordringer til miljø, effektiv transport og bosetting. Alternativ som gir kortest mulig transportveg, som gir fordeler for fremtidsrettede transportformer og tar hensyn til prioriterte trafikantgrupper må velges.

Byen vokser raskt, og biltrafikken kan ikke fortsatt øke i samme takt. Trafikkveksten i Tromsø - også mellom Kvaløya og Tromsøya - må derfor bli med kollektiv transport, sykkel, elsykkel eller til fots. Dette er også i tråd med nasjonale mål for transport. En ny Kvaløyforbindelse i tunnel vil utelukke de myke trafikantene og bør også av den grunn velges bort.

Brualternativet til Selnes fremstår som et fremtidsrettet og miljømessig bra alternativ, forutsatt at det i en ny bru bygges inn løsninger som reelt prioriterer de som sykler, går og reiser kollektivt. De gode tekniske løsningene finnes og er i bruk andre steder i verden, og NITO vil utfordre veiplanleggere til å tenke utradisjonelt for å gi reelle fortrinn for myke trafikanter.

Sykkel og elsykkel øker i Tromsø, men både Tromsøbrua og dagens Sandnessundbru er barrierer mot sykling fordi man utsettes for mye vær og vind, støv og sprut fra biltrafikk. Sykkelarealet er dessuten, spesielt på Tromsøbrua, så smalt at det utgjør en daglig risiko for brukerne. En ny Kvaløyforbindelse må ta høyde for dette. Myke trafikanter må over ei ny bru oppleve at de prioriteres gjennom tilstrekkelig areal, skjermet for biltrafikk og i størst mulig grad også for vær og vind. NITO mener at ei ny Kvaløybru bør bygges slik at myke trafikanter får sin egen vegløsning under biltrafikken (se bildet).

Tromsøbrua nærmer seg pensjonsalder, har allerede kapasitetsutfordringer, er vernet og kan ikke bygges ut. I nåværende form er brua ingen fremtidsrettet løsning for myk trafikant. NITO mener at Tromsøbrua i fremtida kan bygges om til løsning bare for myk trafikant og evntuelt utrykningskjøretøy.

Tida er inne for en tredje fastlandsforbindelse, behovet er der allerede. Tusenvis av nye boliger i fastlands-Tromsø kommer de nærmeste årene, og kapasitet og forhold for myke trafikanter må forbedres vesentlig hvis de politiske målsettingene skal være mulig å oppnå.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse