Annonse
De mange festtalene om hvor viktige lærerne er for barn og unges kompetanse og framtidsmuligheter, er og blir festtaler. Realiteten er at lokalpolitikere og rådmenn viser svært liten respekt for lærerprofesjonen. Og derfor aksepteres bruken av ukvalifiserte i skolen år etter år, skriver Steffen Handal, leder i Utdaningsforbundet. Foto: Colourbox / Børge Sandnes

Bruk av ukvalifiserte i skolen

Utdanningsforbundet mener det er av avgjørende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i opplæringstilbudet at alle barn og unge får opplæring av kvalifiserte lærere. For at det skal kunne skje trengs en holdningsendring i kommunal sektor og i KS. Det er å håpe at professor Jordell etter hvert retter skytset dit.

Professor Karl Øyvind Jordell har i en rekke avisinnlegg argumentert for at innføringen av regler i 2018 om maksimalt antall elever pr. lærerårsverk i ordinær undervisning i grunnskolen, også kalt lærernormen, har ført til større lærermangel, særlig i distriktene og spesielt i Nord-Norge. Dette er feil.

For det første har bestemmelsen om minste lærertetthet i grunnskolen bare fungert i noen måneder. Det er derfor alt for tidlig å uttale seg om hvilke virkninger den har hatt. Arbeidet med å evaluere regelendringen er imidlertid i gang i regi av Utdanningsdirektoratet, og alle aktuelle aktører er representert i en referansegruppe.

For det andre har bruken av ukvalifiserte i lærerstilling en lang historie i Norge. Det er altså helt andre årsaker til mangelen på lærere i skolen og til at denne mangelen fordeler seg ulikt over landet.

Kort fortalt handler det om at arbeidsmarkedet for lærere ikke fungerer. I et fungerende arbeidsmarked må arbeidsgiverne tilby arbeidstakerne konkurransedyktige vilkår for å skaffe nok arbeidskraft. Det er lagt til rette for at dette også kan skje for å tiltrekke seg nok lærere ved at lønnssystemet er et minstelønnssystem. Og kommuner og fylkeskommuner har alle muligheter til å tilby høyere lønn enn denne minstelønna, og/eller tilby andre goder som subsidiert bolig, særskilt kompetanseutvikling, osv. Dessuten er det ikke mangel på folk med lærerutdanning. Nærmere 40 000 personer med lærerutdanning arbeider i andre yrker utenfor skolen.

Så hvorfor benytter ikke de lokale arbeidsgiverne seg av disse mulighetene for å tilby konkurransedyktige vilkår? Svaret er enkelt. Få andre profesjoner opplever at regelverket åpner for at de enkelt kan erstattes av ukvalifiserte. Det betyr at de mange festtalene om hvor viktige lærerne er for barn og unges kompetanse og framtidsmuligheter, er og blir festtaler. Realiteten er at lokalpolitikere og rådmenn viser svært liten respekt for lærerprofesjonen. Og derfor aksepteres bruken av ukvalifiserte i skolen år etter år.

Dersom en for eksempel skal vurdere bruken av ukvalifiserte i lærerstilling i Finnmark, må vi se på utviklingen over år. I perioden 2005/06 til 2018/19 var antall årsverk til undervisning utført av ukvalifiserte høyest i 2011/12. Økningen den gang skyldes trolig at tiltak innført i 1990 og som skulle bidra til lærerrekruttering, ble redusert og avviklet i perioden etter årtusenskiftet. Statistikken viser en liten nedgang fra i fjor til i år, mens det har vært en liten økning i resten av landet. I Finnmark var det svært få kommuner som trengte å øke antall lærerstillinger for å oppfylle minstenormen. Likevel har alle kommuner fått mer penger både i fjor og i år til flere lærere på småskoletrinnet.

Når Jordell påstår at antallet ukvalifiserte lærere i Finnmark har økt fra i fjor til i år, teller han antall lærere. Det er imidlertid misvisende å telle hoder. Man må telle årsverk, og antall årsverk må relateres til antall elever. Det er det som er grunnlaget for å vurdere om lærertettheten går opp eller ned. Det er heller ikke riktig at bruken av ukvalifiserte er redusert bare i de største kommunene i Nord-Norge. Dette gjelder også mange distriktskommuner, men mange av endringene er så små at de vanskelig kan knyttes til minstenormen. Påstanden om at flere av de ukvalifiserte i Finnmark bare har utdanning på videregående opplærings nivå enn i Oslo og Akershus, er heller ikke riktig. KOSTRA-tall fra 2017 viser at dette gjelder 9,7 prosent av grunnskolelærerne i Finnmark, og at tilsvarende tall for Oslo og Akershus var 14,7 og 10,1. Total andel ukvalifiserte samme år var 16,4 % i Finnmark og henholdsvis 25,2 % og 18,2 % i Oslo og Akershus. Det er imidlertid rimelig å anta at årsakene til mange ukvalifiserte i skolen er ulike i distriktene og i sentrale strøk.

Vi er enig med Jordell i hans kritikk av regjeringens beslutninger om å gi nye kompetansekrav for lærere tilbakevirkende kraft og det særskilte inntakskravet i matematikk for lærerutdanningene. Disse beslutningene bidrar til å forsterke utfordringen med å skaffe nok kvalifiserte lærere i skolen. Men hovedproblemet er og blir at det er for enkelt å tilsette ukvalifiserte i lærerstilling. Noen få kommuner har etter innføringen av minstenormen begynt å tilby høyere startlønn til lærere. Men fortsatt er disse alt for få og tilleggene for puslete. Og samtidig vet vi at noen kommuner samarbeider om ikke å tilby mer enn minstelønn til nye lærere.

Utdanningsforbundet mener det er av avgjørende betydning for kvaliteten og likeverdigheten i opplæringstilbudet at alle barn og unge får opplæring av kvalifiserte lærere. For at det skal kunne skje trengs en holdningsendring i kommunal sektor og i KS. Det er å håpe at professor Jordell etter hvert retter skytset dit.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse