Annonse
Vi må stille oss spørsmål om vi i vår region har en kultur for å ta risiko og sette oss hårete mål, skriver Linda Beate Randal. Foto: Innovasjon Norge / Anne Line Kaxrud

Bryr vi oss egentlig nok om hvor velstanden kommer fra?

De fleste forstår at vår velstand er et resultat av verdiskapingen fra næringslivet, likevel snakkes det mer om hvordan inntektene skal fordeles enn hvor de kommer fra. Hvis vi vet at inntektene skapes av næringslivet, hvorfor heier vi ikke mer på jobbskaperne og de som satser?

Vi må snakke om viktigheten av disse jobbskaperne rundt kjøkkenbordet, i kommunestyret og i media. Dette vil kunne skape en større forståelse og kultur for jobbskaping og vekst.

Norge ligger helt i toppsjiktet på FNs liste over verdens lykkeligste land, bare slått av Finland og Danmark. Vår plassering skyldes i stor grad vår økonomiske utvikling og tryggheten dette medfører i dag og i fremtiden. Utviklingstrekk i norsk økonomi indikerer at vi i fremtiden vil ha for høye utgifter og for lave inntekter til å opprettholde den velferden vi har i dag, dersom vi ikke gjør noe nå. Enkelt sagt er det to ting vi kan gjøre med dette. Vi kan enten redusere kostnadene, eller vi kan øke inntektene. De færreste av oss ønsker en reduksjon av velferdssamfunnet som gir oss muligheter og trygghet i alle faser av livet. 

I fjor ble det startet rundt 62 000 selskaper i Norge. I Finnmark og Troms er tallet 2479 nye bedrifter. Vi har i stor grad lykkes med å skape en kultur for gründere og oppstartsbedrifter, noe som er veldig bra, men for at vi skal bygge lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden trenger vi flere sterke bedrifter som tåler en trøkk og som er rigget for det globale markedet.  Ifølge Statistisk sentralbyrå har ni av ti norske selskaper færre enn ti ansatte. Vi trenger flere selskaper som ikke bare vil skape en arbeidsplass for noen, men for mange.  

De fleste forstår at vår velstand er et resultat av verdiskapingen fra næringslivet over hele landet, men jeg tror de færreste er bevisst på hva hver bedrift faktisk bidrar med. Et eksempel er den maritime bedriften NOFI Tromsø AS i Eidkjosen. I 2017 bidro selskapet med skatter og avgifter tilsvarende 10 årlige sykepleierstillinger, 50 grunnskoleplasser eller 6200 meter vei. Vi må snakke om viktigheten av disse jobbskaperne rundt kjøkkenbordet, i kommunestyret og i media. Dette vil kunne skape en større forståelse og kultur for jobbskaping og vekst.   

Ambisjoner kan gi økt vekst 

Vår region ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder andelen bedrifter som oppnår høy vekst, viser en ny rapport som Menon Economics har utført på vegne av Innovasjon Norge. I den forbindelse har vi intervjuet bedrifter i hele vår region om hva som ligger bak deres vekstambisjoner, hvilke barrierer de opplever og hva som motiverer dem. Mange sier at de vil bidra til lokalsamfunnet, at de vil utgjøre en forskjell eller skape sin egen arbeidsplass. Få sier at de har hatt en konkret ambisjon om økonomisk vekst. Samtidig er dette en av de viktigste faktorene som kjennetegner bedriftene som lykkes med vekst, ifølge Menon-rapporten. De bedriftene som har en konkret ambisjon om å bli større vokser rett og slett mer.    

Kunder, kapital, kompetanse og kultur er kritisk for at et selskap skal kunne vokse. Etablerte bedrifter som har hatt en periode med lav vekst kan også satse, vokse og lykkes. I begge tilfellene trenger vi flere investorer og offentlige aktører som inngår samarbeid, tar risiko og deler kunnskap, i tillegg til gode rammebetingelser. Vi må også gi bedriftseiere insentiver for å ville vokse. Vi må ønske at eierne tjener penger. 

Kultur for vekst 

I idretten er det å ha som mål å bli nummer én ikke bare godtatt, men nødvendighet for å lykkes. Men hva med næringslivet? Vi må stille oss spørsmål om vi i vår region har en kultur for å ta risiko og sette oss hårete mål.  Ser vi for eksempel ned på de som har gått konkurs, eller tenker vi at disse har verdifull erfaring som vi kan dra nytte av? Er de som tjener penger forbilder for oss og tror vi på de som sier at de skal vinne verdensmarkedet med produktet sitt?  

For å øke verdiskapingen i næringslivet må vi alle trå til. Det offentlige, bankene, akademia, investorer og vi i samfunnet rundt må bidra til en kultur for vekst. Innovasjon Norges oppdrag er blant annet å bidra at flere bedrifter kan vokse og satse internasjonalt, og det gjør vi blant annet gjennom å bidra med kompetanse, nettverk og kapital. Det er viktig fremover at vi retter fokus på de vekstselskapene som har størst ambisjoner og potensiale for å lykkes, og at finansiering fra det offentlige utløser mer privat kapital. Her kan vi og bør gjøre mer. Vekst må være et felles ansvar og ønske. Vi må bry oss om hvor velstanden kommer fra og vi må skape kultur og verktøy som sikrer at vi er rigget for fremtiden.  

Næringslivet i vår region er på god vei. Naturressursene våre i kombinasjon med teknologi og erfaring fra olje- og gassnæringen er et fantastisk utgangspunkt for den verdiskapingen og de arbeidsplassene Norge trenger i fremtiden. Ambisjonene for oss alle må høynes. Kan vi for eksempel sammen skape verdens mest bærekraftige mineralnæring? Eller gjøre Arktis til den mest populære mat – og reiselivsdestinasjonen i Norden? Jeg tror det. Men vi må ville det, og ikke minst tørre å si det høyt.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse