Annonse
ENSOM SVALE: I kommunestyresalen i Tromsø har stormannsgalskapen sittet med rent flertall i mange tiår. Jan Blomseth har vært en ensom svale som har manet til måtehold og økonomisk ansvarlighet. har stort sett talt for døve ører, skriver Oddvar Nygård.

Den brysomme mannen

Blomseth har hatt en betydelig velgerskare som har heiet på ham og hans enkle og folkelige sunn fornuft-tilnærming til kommunepolitikken.

Etter å ha vært partiets gruppeleder og listetopp, og den største stemmesankeren for Tromsø Frp i et par tiår, er han nå skjøvet ut i kulda av sine egne. For noen få dager siden tok Jan Blomseth konsekvensen av utfrysinga og meldte seg selv og kalkulatoren sin ut av Frp. Nå planlegger denne brysomme mannen et mulig comeback og en grusom revansj.

Nåværende gruppeleder for Frp i kommunestyret, Anni Skogmann, sier til Nordlys at hun slett ikke frykter konsekvensene av at Blomseth har forlatt skuta, og nå kan dukke opp på ei ny og konkurrerende valgliste.

Det er jo vel og bra at Anni Skogmann ser lyst på livet. Men hadde jeg sittet i lederposisjon i Tromsø Frp, hadde jeg øyeblikkelig trykket på alle alarmknapper innen rekkevidde. Dersom Blomseth realiserer planen om å stille øverst på ei valgliste som heter «Nei til bompenger», kan Tromsø Frp bli truffet av en politisk brottsjø de åpenbart ikke har forestilt seg.

Undertegnede har fulgt Jan Blomseths virke i Tromsø-politikken i over 20 år. Han er virkelig en sjelden fugl på den politiske scenen i Tromsø kommunestyre. Det er ei politisk forsamling som – uavhengig av om det har vært de borgerlige eller «sosialistene» som har sittet med flertallet – har vært unisont enige om én ting: At Tromsø er størst og best og helt ulik alle andre byer og kommuner. Med denne selvforståelsen som kompass har den folkevalgte forsamlingen i ishavsbyen aldri avholdt seg fra å bringe til torgs grandiose vyer og utopier. I Tromsø kommunestyre driver man med storpolitikk, må vite. Senest demonstrert da man i forrige møte vedtok en uttalelse mot atomvåpen. Selvsagt må Tromsø være med dersom vi skal klare å redde verdensfreden. Våre kommunepolitikere tar internasjonalt ansvar!

Sliter kommunen med en ustyrlig økonomi i helse- og omsorgssektoren? La oss bygge et badeland til en milliard kroner. Som sagt, så gjort. Vedtaket fikk tverrpolitisk oppslutning. I kommunestyrets øyne er det ingenting som er vakrere enn nye signalbygg og internasjonale giganter som etablerer seg i byen. Sorgen over at IKEA likevel ikke kommer til Tromsø har derfor vært nesten lammende. Alle de intetanende asiatene som fyller sentrumsgatene har forhåpentligvis ikke merket at de har kommet til en by i dyp sorg.

Tenk at vi mistet IKEA-etableringen! Den som en tidligere ordfører brukte storparten av sin periode på å hale i land. Viktigheten av å få den internasjonale møbelgiganten til Tromsø var det til og med tverrpolitisk enighet om. Men den felles flatpakkepolitikken feilet. Så trist, så trist. Når vi ikke fikk oljehavn i Tønsvika, var det jo IKEA vi skulle leve av. Nå får vi i stedet håpe på at det blir amerikanske atomubåter vi kan leve av etter oljen.

Et annet kjennetegn ved Tromsø-politikken er at begge de politiske leirene har gitt seg selv lov til å ri alle slags politiske kjepphester, noe som har manifestert seg i at viktige utbyggingsprosjekter kan ta en hel generasjon å realisere (les: E8 i Ramfjord). Det har vært viktigere å påføre politiske motstandere nederlag, enn å få utrettet noe.

I kommunestyresalen i Tromsø har stormannsgalskapen sittet med rent flertall i mange tiår. Men i denne politiske settingen har det altså vært en ensom svale. Som har manet til måtehold og økonomisk ansvarlighet. Men Jan Blomseth har stort sett talt for døve ører. Og da hans partifeller i 2011 begeistret stormet inn i maktposisjonene i rådhuset, ble kabalen lagt slik at Blomseth ble holdt utenfor. Det tok ikke lange tiden før han var en av de skarpeste kritikerne av byrådet som Høyre, Venstre og Frp etablerte. Det lå i kortene at det kun var et tidsspørsmål før det endelige bruddet mellom Frp og Blomseth måtte komme.

Nå har det skjedd. Og Blomseth er mest sannsynlig på et overlagt hevntokt. Han har allerede stemplet sine tidligere partifeller som maktkåte og jagende etter feite lønninger. Blomseth har hatt en betydelig velgerskare som har heiet på ham og hans enkle og folkelige sunn fornuft-tilnærming til kommunepolitikken. Man trenger ikke å dele hans syn på, og standhaftige kamp mot bompenger og byvekstavtale, for å skjønne at han har en god sjanse til å spise en ikke ubetydelig del av den kaka som utgjør bompengemotstanden i velgermassen.

Han sier til Nordlys at han har ikke endelig bestemt seg for om han skal stille på ei liste som bare har en programpost: Nei til bompenger. Pluss det han kaller «sunn fornuft» når det gjelder resten av politikken. 

Senest om en måned vet vi svaret. Hvis han stiller, tipper jeg at kommunestyret i Tromsø ikke blir kvitt den brysomme mannen de neste fire årene. Den muligheten vil nok skape atskillig mer bekymring i Frp enn de er villig til å innrømme i dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse