Annonse
Tromsø kommune har iverksatt et nytt prosjekt: «Kunst og byrom langs sjøfronten». Målet er å gjenoppdage Tromsøs forhold til havet og sjøfronten. Arkitektgruppen Raumlabor Berlin er en av mange samarbeidspartnere. Bildet: 100 meter bath / raumlaborberlin. Foto: Annicken Vargel, Koro

Byen som absolutt er en by

Tromsø er en kulturby med mange festivaler, høy andel kunstnere og en internasjonal befolkning.

Tromsø kommune har igangsatt flere stedsutviklingsprosjekter som involverer kunstnere, nettopp for å gi rom for denne gruppens innspill i Tromsøs byutvikling.

Tromsø er en attraktiv by som hvert år får ca 1.000 nye innbyggere. Folk fra 140 nasjoner har bosatt seg her og har blitt tromsøværinger. Tromsø kommune har de siste årene iverksatt en rekke prosjekter for å involvere kunstnere og ulike grupper av innbyggerne i stedsutvikling av den Arktiske hovedstaden.

Gunnar Thraning skrev tidligere denne uken et innlegg på Nordnorsk debatt, hvor han mener at byutvikling mangler mennesker innenfor kunst og kultur – og at fokuset på infrastruktur er overveldende. Thraning trekker fram Prostneset park som eksempel, og etterlyser en idémyldring rundt parken – samt nyere tilskudd av kunst i Tromsø sentrum.

Vi er enige med Thraning i at Tromsø har for lite kunst i det offentlige rom. Som konsekvens av dette har Tromsøs kommunestyre vedtatt en 5-årig intensjonsavtale med KORO, statens institusjon for kunst i det offentlige rom. Byutvikling og kultur og idrett følger opp dette arbeidet. Vi er ikke enig i at kunst og kultur er mangelvare i Tromsø sentrum. Tromsø har flere kunst- og kulturfestivaler hver måned. Neste uke arrangeres en ny kunstfestival, Open Out, med fokus på queerness. Vi har i mange år hatt et musikkonservatorium som utdanner musikere, og dette feltet står sterkt i Tromsø. Kunstakademiet har nå utdannet kunstnere innen det visuelle feltet i 11 år. Tromsø kommune har igangsatt flere stedsutviklingsprosjekter som involverer kunstnere, nettopp for å gi rom for denne gruppens innspill i Tromsøs byutvikling.

Thraning nevner Prostneset park som et sted med fokus kun på kantstein og brosten. Tromsø kommune har som mål at dette skal bli et møtested for folk i Tromsø, og nedre del av parken vil få et spesielt fokus på aktiviteter for barn og ungdom. I fjor høst ble det arrangert en workshop på Prostneset, nettopp for å få innspill til hvordan den nye parken best kan fungere som et åpent uterom for flest mulig. Barn ble invitert til å fortelle om hva de savnet i sentrum, og mange av de brukte god tid på å tegne og forklare hva de aller helst ville ha. Disse innspillene ble tatt videre, og mange av dem består – også i det nedskalerte prosjektet.

Hele dagens bussoppstillingplass skal transformeres til et urbant byrom med rom for aktiviteter. På vinterstid skal snøen ikke fjernes, men heller brukes til lek og snøaktiviteter. Den nye parken vil svare på behovet mang en tromsøværing har følt på, nemlig et attraktivt sted hvor vi kan nyte vår nærhet til sjøen. Prostneset park blir en del av Tromsø kommunes prosjekt «Kunst og byrom langs sjøfronten». Målet med prosjektet er å gjenoppdage Tromsøs forhold til havet og sjøfronten. Dette vil vi gjøre gjennom å ha fokus på kunst som del av stedsutvikling. Her samarbeider kommunen med KORO (Kunst i offentlige rom), Universitetet i Tromsø, kunstakademiet, landskapsarkitektstudiet, Tromsø Havn, Raumlabor Berlin, lokale kunstnere, skatemiljøet og foreldreopprøret for lekeplass i sentrum.

Flere medvirkningsprosesser vil iverksettes og knyttes til prosjektet og utviklinga av de enkelte uterommene langs sjøfronten, både Strandtorget, Prostneset og Torghuken. Allerede neste uke har Tromsø kommune flere medvirkningsmøter med ulike interessegrupper og befolkning om utvikling av Strandpromenaden.  Mandag 11. juni kl. 18-21 arrangerer vi en åpen workshop med spesielt fokus på prosjektet og kunst i det offentlige rom. Første byrom det vil arbeides med er Strandtorget, og dette vil igangsettes i august.

Roald Amundsen troner øverst i parken og markerer inngangsporten til byen, og historien om polfareren vil stå støtt for å minne oss på nærheten til ishavet og den arktiske identiteten vår. Tittelen «oppdagerens plass» er konseptet for byrommet. Kunst i offentlig rom skal være en viktig del av parkens identitet. Her vil vi ta initiativ til samarbeid med Nord-Norsk kunstmuseum og lokale kunstnere. Prostneset skal tilby både temporære kunstprosjekter og permanente verk. Videre skal integrert kunst, som for eksempel byromsmøblene og variasjoner i gulv og vegger, utgjøre en viktig del av stedets helhetlige form. 

Prostneset binder by og sund sammen, og har gjennom vår byhistorie vært et viktig knutepunkt. For noen er Prostneset det første møtet med byen vår. Den nye parken skal derfor være en velkomstarena for besøkende, og samtidig fungere som et pusterom mellom to svært aktive – men forskjellige – byrom.

Vi ønsker at Prostneset skal bli et sted for både tilreisende og byens befolkning – et sted fylt med aktivitet og opplevelse. Utviklingen av byrommet har bl.a. blitt drevet frem gjennom innspill fra innbyggerne. Vi ønsker alle velkommen inn i de videre medvirkningsprosessene.

Innbyggerne er velkommen på følgende workshops om Sjøfronten, kunst og stedsutvikling:

  • Lunsjmøte: 5. juni: kl. 11-13 på Nordnorsk kunstmuseum. Innspill til byrommet Prostneset. Enkel lunsj serveres.
  • Lunsjmøte: 6. juni kl. 11-13 på Nordnorsk kunstmuseum. Innspill til byrommet Strandtorget. Enkel lunsj serveres.
  • Befaring og workshop 11. juni kl. 18-21. Oppmøte ved Nordnorsk Kunstmuseum. Tema: Kunst og byromsplan langs sjøfronten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse