Annonse
Innen planlegging har Tromsø kommune lammende motsetninger mellom politikk og forvaltning, og synes ute av stand til å løfte gode intensjoner og politiske visjoner ut i handling. For Tromsø sentrum har dette ført til 25 år med stagnasjon og vilkårlighet som verken sikrer byens historiske bebyggelse, viktige naturområder, ny grønn mobilitet, eller legger til rette for ny utvikling og fortetting der dette har de beste forutsetninger, skriver Gisle Løkken. Foto: Yngve Olsen

Byenes ansvar for en bærekraftig fremtid – hvor går Tromsø?

Innen planlegging har kommunen lammende motsetninger mellom politikk og forvaltning, og synes ute av stand til å løfte gode intensjoner og politiske visjoner ut i handling.

Når vi i dag opplever at nasjoner og statsledere svikter og ikke prioriterer en bærekraftig utvikling, er det desto mer nødvendig og gledelig at store byer over hele kloden setter ambisiøse mål, og stadig bidrar til å flytte grensene på vegne av miljøet og innbyggernes fremtid. I København føres det hvert år et bylivsregnskap med klare kvalitative mål for livskvalitet, mer demokratisk byliv og bedre miljø – i Wien har de strategier for 50 prosent grønt innenfor byens grenser, både i nye og eksisterende områder, og i Oslo går nå bussene med 5min intervaller, sentrum er snart bilfritt, det rulles ut milevis av nye sykkelfelt, gamle elveløp åpnes og blir nye parkområder og gjenvunnet natur, og nylig ble det lansert en strategi for grønne tak og fasader som åpner enda større perspektiver for byens økologi.

Urban Future Global Conference er navnet på vårens store konferanse i anledningen at Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019. Konferansen samler 22. til 24. mai flere tusen deltakere fra hele verden og er et forum for mennesker som lever i byer og har tro på at byene er den kanskje viktigste arena for å løse de store miljø- og klimautfordringene, som stadig blir mer påtrengende. Konferansen samler selvsagt arkitekter og byplanleggere, men også politikere, beslutningstakere og aktivister – og egentlig alle de som ønsker å bruke byen, og endre byen til stadig å bli et bedre sted for frihet, demokrati og det gode liv. Det er derfor konferansen har undertittelen City Changers, for å illustrere at endring er mulig og nødvendig – og at endringen drives frem av alle byens innbyggere, og i særdeleshet av dedikerte enkeltpersoner og innovative miljø.

Skal alle byer bli pådrivere for en bærekraftig utvikling, må det en allmenn vilje til i både befolkningen, blant byråkrati og hos politikerne. I tillegg må det åpnes for innovasjon og eksperiment som tar innover seg at det må ganske store endringer til. Da kan man ikke ri gamle kjepphester eller sitte fast i utdatert lovverk, men tørre å bruke både jussen og lovverket generelt, offensivt – for å skape store handlingsrom. Tromsø kommune er dessverre ikke helt kommet dit. Innen planlegging har kommunen lammende motsetninger mellom politikk og forvaltning, og synes ute av stand til å løfte gode intensjoner og politiske visjoner ut i handling. For Tromsø sentrum har dette ført til 25 år med stagnasjon og vilkårlighet som verken sikrer byens historiske bebyggelse, viktige naturområder, ny grønn mobilitet, eller legger til rette for ny utvikling og fortetting der dette har de beste forutsetninger. Tromsø kommune har underlig nok fremdeles klokkertro på at god planlegging utelukkende er knyttet til produksjon av fargeglade plankart og juridiske bestemmelser – selv om erfaringen åpenbart er den motsatte.

Nye og ukjente utfordringer kommer raskt, og endringer skjer på premisser vi ikke har kontroll over. I en slik tilstand ligger den eneste mulighet i å lage dynamiske planer som kan fange opp selv endringer vi ikke enda har sett. Tromsø har forsøkt seg på flere interessante byutviklingsprosesser de seneste 20 årene, men har ikke klart å omsette verken de demokratiske dimensjoner eller den dynamiske åpenhet disse prosessene har ansporet til. Jeg vil derfor oppfordre Tromsøs planleggere og beslutningstakere til å kaste de ideer som ikke fungerer og la seg inspirere av mennesker og prosesser som virkelig leder an i utviklingen. Skal vi klare omleggingen som ligger i det grønne skiftet, krever det mye god vilje – og ikke minst krever det betydelig handlingsrom for innovasjon og endring. Dette kan på kort sikt virke utfordrende og smertefullt, men endringen kommer med eller uten vårt engasjement. I dagens krevende og uoversiktlige situasjon må derfor gamle dogmer og makthierarki utfordres, slik at et stort mangfold av ideer og handlinger kan frigjøres – også nedenfra. Den beste rollen offentlig forvaltning da kan ta, er å skape engasjement og gode strategier, slik at Tromsø kan forløse sitt iboende potensial og virkelig vise hvordan bærekraftig, demokratisk byutvikling kan foregår i verdens arktiske hovedstad. Urban Future-konferansen vil vise mange slike initiativ og eksempler, og er derfor verdt å besøke for å få perspektiv på tiltak som faktisk virker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse