Annonse
TAKK FOR ALT: Polske Wojciech i arbeid på en bolig i Tromsø. I overskuelig fremtid må vi klare oss uten sterke hender fra Øst-Europa. Det får dramatiske konsekvenser.

De som bygde landet

Over natta har vi mistet nær all utenlandsk arbeidskraft. Det er kanskje på tide at vi forsøker oss på litt ærlig arbeid.

Når den tid kommer kan ikke min generasjon skryte på seg at vi bygde landet. I beste fall pusset vi opp hytta.

Torsdag i forrige uke landet et fly fra Gdansk i Tromsø. Frivillige kommuneansatte med smittevernutstyr kom om bord, og informerte om at passasjerene måtte i to ukers karantene. De hadde ikke fått noen informasjon før avgang. Det ble amper stemning, og endte med at flyet returnerte til Polen. I seteradene satt det ikke bare vinterturister, Polen har vinter i massevis. Dette flyet har vært livlinen som holdt oppe en hektisk byggeaktivitet i Tromsø. Lavpriskjeden Wiss Air har flydd inn tømrere, betongarbeidere og andre fagfolk som gjerne jobber seks uker på, to uker av på byggeprosjekt i byen. For når den tid kommer kan ikke min generasjon skryte på seg at vi bygde landet. I beste fall pusset vi opp hytta. Det er utenlandsk arbeidskraft som bygger skolene vi går på og sykehjemmene vi skal legges inn på.

Det var allerede vanskelig nok å lokke østeuropeerne til Norge. De siste årene har lønningene økt kraftig i Polen, Latvia og Litauen. Samtidig har den norske krona blitt stadig mindre verdt. Nå stuper den, og du må i skrivende stund betale 11,50 for 1 euro. Det betyr ikke bare at det var like greit sydenturen ble kansellert. Det betyr også at utenlandske arbeidstakere i Norge får stadig mindre i lønningsposen. Noe måtte gjøres, og nå er det for sent. Den siste uka har bemanningsbyråer opplevd at flere ga beskjed om at de ikke kom tilbake til Norge. Det fristet lite å komme hit, sitte to uker i karantene, jobbe fire uker, og deretter risikere en hel friperiode i karantene hjemme i Latvia. Og det forutsatt at familien overhodet lot dem reise til et av kontinentets mest korona-infiserte land. Nå kan de ikke komme selv om de vil. Alle Schengen-land stenger grensene. 

Konsekvensene er vanskelig å ta inn over seg. Det kommer unntak for transport, men tilgangen på byggevarer er allerede sterkt begrenset. De produseres i forsvinnende grad i Norge. Uten byggevarer har tømrerne lite å ta seg til, og de sitter uansett i Latvia, Polen og Litauen. Uten tømrere blir det ikke noe bygg hvor rørleggerbedriftene kan gjøre jobben sin. Om ikke rørleggerbedriftene får gjort jobben sin, må også elektromontørene og blikkenslagerne vente. Og så videre. Dette kommer til å ramme blindt i alle ledd av byggebransjen. Titusener kommer til å bli permittert. Halvferdige prosjekt blir stående mens utbyggerne sitter med gjeld til ørene, og sakte tipper over som giganter på leirføtter. Leverandører får ikke betalt og går i sin tur konkurs. Slik kan vi fortsette. Alt fordi nordmenn har glemt hvordan vi bruker hammer og sag.

Dette varer ikke evig, sier mange. Men det kan få ringvirkninger som varer lenge. Hvordan er verdien på krona når korona-kurvene flater ut og grensene igjen åpner? Er det fortsatt fristende for en latvisk håndverker å langpendle til Norge? Eller har han funnet et bedre livsgrunnlag hjemme? Ingen samfunn bygget på andres arbeidskraft har klart seg i lengden. Romerriket falt. Føydalsamfunnet ble avviklet som følge av Svartedauen. Korona kan bli en i overkant kraftig dytt for en lenge påkrevd endring i hva vi anser som ærlig arbeid.

For nå trenger vi ikke flere økonomer og samfunnsvitere som kan fortelle oss at vi har et problem. Det vi trenger nå er ungdommer som kan løse problemet. Strengt tatt trengte vi dem for fem år siden. Men da var det fortsatt en grunnholdning om at elektro, rørfag og byggfag på videregående var oppbevaringsplasser for dem som ellers ikke ville klart seg gjennom et annet utdanningsløp. De siste årene har yrkesfagene fått et løft. Dels villet politikk og engasjerte lærere, dels fordi det faktisk er svært attraktive utdannelser med gode utsikter. Når vi er på vei ut av krisen er det etter alt å dømme med en enda fattigere fylkeskommune, og færre bedrifter som kan ta imot lærlinger. Det må ikke føre til nedskjæringer i klasserommene og dårligere tilbud. For nå trenger vi folk som vet opp ned på en hammer. De skal nemlig bygge landet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse