Annonse
FORSVAR: Hva med å løfte hverandre opp i stedet for å tråkke på folk? spør Hanne-Karine Holstad i dette innlegget hvor hun forsvarer sin far mot bygdedyret på hjemplassen. Illustrasjonsfoto: Yngve Olsen Sæbbe

Bygdedyrets herjinger

Jeg har behov for å ta bladet fra munnen og ta noen i forsvar. En person som har måttet tåle alt for mye alt for lenge uten at noen har sagt stopp. Det gjør jeg nå. Nok er nok.

Min far er en kjent person i bygda og det er derfor ingen hemmelighet at han sliter med helsa. Hvor langt skal man kunne drive et menneske uten at noen stopper opp og tenker over hva man holder på med?

Søndag 24.01.2016 ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. Det ble en dag med mye følelser, frustrasjon og skuffelse. Et sinne som har bygd seg opp over år. Jeg har behov for å ta bladet fra munnen og ta noen i forsvar. En person som har måttet tåle alt for mye alt for lenge uten at noen har sagt stopp. Det gjør jeg nå. Nok er nok. Den det gjelder er min egen pappa.

Jeg har vokst opp med en far som jobber i kommunen. I ei lita bygd. Han har en jobb som veldig mange mener veldig mye om. Det er greit nok, men de siste årene har det blitt mer og mer personlig. Jeg har sett på nært hold hvordan harselering med kommunalt ansatte kan slite på en.

Noen ganger på grensen, andre ganger langt over grensen for mobbing. Det har til og med vært folk som har lusket rundt huset til mine foreldre og tagget på garasjeveggen om at pappa gjør en “dårlig jobb”. Flere andre i kommuneadministrasjonen har blitt utsatt for ubehagelige ting oppigjennom årene.

I helga har den tradisjonsrike “Unglynrevyen” funnet sted i bygda og jeg fant et klipp på nettet fra en sketsj. Det første jeg så var kommunevåpenet og det som skulle være et jobbintervju i kommunen. Jeg tenkte “here we go again”.

I sketsjen ble det gjort et poeng av at intervjuobjektet var på helt feil plass og på ingen måte hadde forutsetning for å beherske den jobben han ble intervjuet om. Jeg skjønte med en gang at personen likevel kom til å bli tilbudt jobben fordi “hvemsomhelst kan jo jobbe i kommunen”. Men når punchlinen ikke bare er en kommunalt ansatt, men en spesifik stilling;

Teknisk sjef. En stilling min far har hatt de siste 29 år da gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Selv om karakteren helt tydelig ikke er min far, er poenget å vise at enhver idiot kan gjøre hans jobb. I tillegg til å antyde Rådmannens manglende kompetanse.

Dette er det tilsynelatende voksne mennesker som står bak og ikke en gjeng med ungdommer. I tillegg stiller jeg spørsmål ved at et idrettslag skor seg på å henge ut en person og vedkommendes jobb. Mener virkelig Unglyn IL i fullt alvor at dette er i tråd med idrettens verdier og at dette er å gå foran som et godt eksempel for barn og unge?

I vår familie har vi mye humor og vi tåler godt en spøk, men dette er ikke morsomt. Og nå er begeret fullt.

Min far er en kjent person i bygda og det er derfor ingen hemmelighet at han sliter med helsa. Slike ting er å sparke en person som ligger nede. Hvor langt skal man kunne drive et menneske uten at noen stopper opp og tenker over hva man holder på med?

Hvordan vet du at noen gjør en dårlig jobb? Kjenner du virkelig alle sider av saken? Kjenner du alle rammebetingelsene? Hvor er det blitt av rausheten? Hva med å klappe noen du ser sliter på skuldra og rose vedkommende for alle de tingene som faktisk blir gjort og som du kanskje tar som en selvfølge?

Hvordan er det vi snakker til og om hverandre? Hva med å løfte hverandre opp i stedet for å tråkke på folk? Er virkelig det å være kommunalt eller offentlig ansatt synonymt med å gjøre en dårlig jobb? Sitter de virkelig bare og drikker kaffe?

Hvis du er åpen for at det kanskje er mer nyansert enn som så anbefaler jeg å lese denne: http://mobil.nordlys.no/nyheter/disse-tre-drukner-i-arbeid/s/1-79-6487856 Husk at det er mennesker bak fasaden. I ei lita bygd blir det veldig gjennomsiktig og det sklir lett over til mobbing.

Til slutt vil jeg si: Kjære pappa. Du er en tøffing. Du er den som har lært meg å “stå i det” når det butter i mot her i livet. Du er den som har vist meg hva god arbeidsmoral og yrkesstolthet vil si. Til tross for at du har hatt det vanskelig så stiller du alltid opp både på jobb og hjemme.

Hvem andre ville feks tatt telefonen kl 23.55 på nyttårsaften når den samme dama ringer for å klage på dårlig brøyting, nøyaktig samme tidspunkt som året før bare fordi hun trengte noen å snakke med? Det er du det.

Jeg er veldig stolt av og glad i deg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse