Andøya i Nordland mistet 131 innbyggere i 2018. Folketallet i norske distriktskommuner går nedover.

Bygdene tømmes

Den siste befolkningsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå er urovekkende lesning. Folketallet går raskt nedover i mange norske distriktskommuner. På listen over de 100 kommunene som har størst nedgang, er 27 av dem i Nord-Norge.

Blant de kommunene som mister flest innbyggere er Andøya og Vadsø, to steder som har stått i fokus for store distriktspolitiske opprør de siste to årene, knyttet til forsvarspolitikk og sammenslåing av fylker.

Trenden med en stadig eldre befolkning og fraflytting fra bygdene har skjedd over lengre tid. Dette er spesielt utfordrende for Nord-Norge som har store avstander og mange små distriktssamfunn.  

Skal Nord-Norge som helhet holde folketallet oppe, er man helt avhengig av at byene, spesielt Tromsø og Bodø, klarer å holde tritt i konkurransen med større byer sørpå.

Dette bildet er nå i ferd med å endre seg. Tromsø har riktignok en vekst på drøye 1000 innbyggere i 2018, mens Bodø øker med litt under 500. Det er likevel betegnende at en forstad til Oslo, Ullensaker kommune, vokste omtrent like mye som Bodø og Tromsø  tilsammen i 2018.

Det er påfallende at denne negative trenden har pågått over så lang tid, og det er såpass lite nye tanker rundt hvordan det skal snus.

Det er akutt behov for nytenkning i distrikts og regionalpolitikken. Men Senterpartiets drøm om å reversere alt er hverken realistisk eller ønskelig. Å si at alt skal være som før, er ikke noe godt svar på kompliserte og sammensatte spørsmål.

Senterpartiet har derimot rett i sin hovedanalyse; at dagens regjering har gjort lite for å ta utfordringene i distrikts-Norge på alvor. Politikken ser ut til å være tilpasset de store byene i sør. Mens statsforvaltningen i Oslo dundrer på med stadig mer nedbygging av kompetansemiljøer i distriktene. Viljen til å flytte ut arbeidsplasser, slik digitaliseringen gir muligheter for, er simpelthen ikke tilstede. 

Og de politiske miljøene ser ut til å være enten maktesløse eller likegyldige i møtet med det mektige statsbyråkratiet og fagforeningene i Oslo, som er to av flere viktige drivkrefter bak denne enorme sentraliseringen.

Når vi i tillegg ser hvordan såkalte reformer som «nærpolitireformen» og «regionreformen» blir oppfattet, viser det hvordan regjeringen har mistet troverdighet når det gjelder å opprettholde befolkningen i distriktene.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse