Annonse
Endre Lund Eriksen må sykle til jobben hver dag. Da må han over Sandnessundbrua.

Bygg Kvaløyforbindelsen før krampa tar meg!

Hjelp, kona er ordførerkandidat for SV - så nå må jeg sykle til jobben! PS: Jeg bor på Storelva.

Vær så snill og stem på partier som vil bygge en Kvaløyforbindelse som kommer fort, og som det går an å sykle på.

Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av miljøvern. Tsjernobyl-ulykka i 1986 og Petter Nomes miljødokumentar “Året 2048” gjorde uutslettelig inntrykk på en 9-10 årig Bodøværing. Og det til tross for at jeg ikke akkurat var overvettes begeistret for å være ute i naturen - hvorfor være ute i skogen og bli kald, skitten og bløt når man kan være inne og leke med playmo?

Det eneste jeg fryktet mer enn drivhuseffekt, hull i ozonlaget og sur nedbør, var atomkrig. Natur & Ungdom var den første politiske organisasjonen jeg meldte meg inn i da jeg var 14 - og jeg er fortsatt støttemedlem. (NU er forøvrig den eneste politiske organisasjonen jeg har vært medlem av, som jeg aldri har vært skuffa over. NU, I love you, dere gjør alltid det riktige!)

Men etter at jeg som cirka 25-åring fikk lappen og bil og dessuten ble en slags handelsreisende i barne-og ungdomslitteratur, har det jaggu ikke vært lett å leve opp til idealene. Jeg har flydd og kjørt land og strand rundt og lest om Pitbull-Terje og førstemann som pissa på månen og monstrene i Dunderly. Jeg har satt igjen store, feite karbonavtrykk over hele kloden, fra Svalbard i nordvest til Seoul i sørøst.

Som ungdom stilte jeg i Nordlands Framtid med kjetting i nevene og truet med å lenke meg mot gasskraftverk, nå føler jeg meg som et mobilt gasskraftverk som fiser ut C02 både her og der. Jeg har blitt det jeg foraktet aller mest som NUer: en snart feit førtiårig matpakkekjører.

Men nå som kona har blitt ordførerkandidat for SV, er det ingen bønn lenger. Hun vil jo ha oss til å ta buss og sykle (vanlig eller elektrisk) og vil ha flere, raskere og billigere busser, flere sykkelstier og bedre tilrettelegging for elsykler. Joda, jeg er enig i målet: for å få bukt med svevestøv og bidra til å stoppe drivhuseffekten, må vi jo få ned biltrafikken i Tromsø. Så jeg må jo bare venne meg til det først som sist: fra nå av må jeg sykle. For miljøet. For SV. For ekteskapet.

I sommer startet jeg derfor min egen private Sykle til jobben-aksjon. Fra der vi bor på Storelva til kontoret på Filmverftet er det ifølge Google Maps 12,3 km, men for meg ble det betydelig lengre med alle feilkjøringene jeg rotet meg bort i fram og tilbake i boligfeltene opp mot toppen av øya. Det ble en lang, lang reise, østenfor Workintoppen og vestenfor Boinord. Da jeg endelig kom fram til jobb, var jeg i et forbausende godt humør. Jeg plystret og sang og mine kolleger ble utsatt for en massiv “jeg har nå trent!”-eufori som jeg i ettertid ser tilbake på med en viss anger. Etter to dager med sykling til og fra jobb, kom nemlig krampa. Jeg var lettere handikapa i noen dager. Arctic disgrace of Norway.

Jeg øynet derfor håp da Vegvesenet her om dagen la fram forslag til ny Kvaløyforbindelse. En bru fra Selnes til Langnes! Det passet jo perfekt, det ville kutte veien til jobb med cirka 3 km! Oppløftet og inspirert heiv jeg meg på sykkelen og tråkket alle de tunge kilometerne til byen. Igjen var jeg svett og lykkelig da jeg kom fram til jobben.

Men endorfinene forsvant som kullsyre i en åpen soloflaske da jeg noen timer senere fikk jeg vite at FrP og Høyre hadde torpedert brua allerede. De ville heller ha tunell til Tromsøya. Fra Håkøya. Men i en tunnel kan jeg jo ikke sykle! (Dessuten har jeg en følelse av at mine venner i NU ikke akkurat vil juble for en løsning som er dobbelt så dyr, fører til mye større inngrep i naturen og trolig forstyrrer hekkingen i det fredede fugleområdet på Håkøya.)

Så nå har jeg ikke noe annet valg enn å komme med en bønn til velgerne i Tromsø: Vær så snill og stem på partier som vil bygge en Kvaløyforbindelse som kommer fort, og som det går an å sykle på. (For eksempel SV, for å ta et helt tilfeldig eksempel.) Bygg Selnesbrua til Langnes! Før krampa tar meg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse