Annonse
De små perlene er prikken over i-en i hvordan en by virker på menneskene som søker til sentrum. Det er absolutt ikke størrelsen det kommer an på, skriver Roar Dons. (Foto: Yngve Olsen)

Frekke er de byggherrer som argumenterer for flere etasjer for å få lønnsomhet i prosjektet

Vi kan ikke ha et system hvor politikere blander seg inn i saksbehandling enten fordi det er valgkamp eller de er påvirket av ett enkelttilfelle.

Alle ansvarlige byutviklere må ha bærekraft som en av sine viktigste ambisjoner. Vi som utbyggere har et ansvar – og en plikt – til å fokusere på bærekraftig utvikling i alle ledd. Dette gjelder alt fra materialvalg, energieffektivitet, plassering, høyde, adkomst, og ikke minst, tanken på hva som er det beste for både nåværende og fremtidige innbyggere i byen vår. Mer bærekraftige byer er steder der innovasjon, sosialt og miljømessige bærekraftige løsninger henger tett sammen!

Mange har tatt store steg i utviklingen av Tromsø. Jeg fikk selv en åpenbaring da jeg som ung fysioterapeut samlet Tromsø Kommune og naboene rundt «Margarinfabrikken» til felles løft for å transformere Strandtorget til et samlingssted for mennesker og ikke en kald parkeringsplass som det var den gang. Det resultatet jeg opplevde da er fortsatt en sterk drivkraft for kommersiell byutvikling i Pellerin som stadig utvikler byområder med fokus på menneskene som skal være i og rundt byggene.

Byutvikling handler nemlig først og fremst om mennesker! Vi i Pellerin bygger vel så mye for folk som ferdes rundt byggene som for våre kunder og leietakeres trivsel i lokalene. Et slikt fokus er vi ikke alene om - vi er flere som fokuserer på kvalitet i prosjektene. Et viktig kriterium for denne utviklingen er dialogen med kommunen og kundene våre. Godkjente planer for bærekraftig byutvikling gjør denne dialogen bedre. Det er ikke vi utbyggere som sitter med alle løsningene. I dialogen mellom seriøse utviklere og kommunen kan vi finne frem til de beste løsningene i tråd med gode overordnede planer.

Konkurransen i god byutvikling må handle om å lage de beste prosjektene. Smitte-effekten er flott å se, som for eksempel da Pellerin hentet den dyktige byplanarkitekten Niels Torp til Tromsø og resultatet ble The Edge. Jeg er overbevist om at slike kvalitetsprosjekter inspirerer andre til å strekke seg lengre. Noen eksempler på store prosjekt som er resultat av grundig og god innsats fra byggherre og byutvikling i Tromsø kommune, i tillegg til The Edge og kvartalet rundt, er WiTo-kvartalet med Helmersens Delikatesser, Rødbanken-kvartalet, Vervet og Storgata 25-kvartalet (Matservice). Entusiasme og stolthet preger folks oppfatning av det som pågår her.

Men de små prosjektene er ofte vanskeligere og kanskje enda viktigere å realisere. De små perlene er prikken over i-en i hvordan en by virker på menneskene som søker til sentrum. Det er absolutt ikke størrelsen det kommer an på! Frekke er de byggherrer som argumenterer for flere etasjer for å få lønnsomhet i prosjektet. Det stables etasjer over en lav sko og planene sendes uferdige, men håpefulle, inn til Byutvikling. Og avisene skriver om «konflikten» når utbyggers ambisjoner ikke holder mål i forhold til vedtatte planer og regelverk. Det er mange eksempler på slike prosjekt, og dessverre blir noen realiserte. Vi trenger derfor en sterk faglig avdeling for Byutvikling i Tromsø Kommune hvor vi helst ikke bør se for mye politisk innblanding før sakene skal behandles i kommunestyret. Vi kan ikke ha et system hvor politikere blander seg inn i saksbehandling enten fordi det er valgkamp eller de er påvirket av ett enkelttilfelle. Slike vedtak setter kortsiktig vinning over det som er det beste for fellesskapet. Slikt skaper uforutsigbarhet, er særdeles korttenkt og til syvende og sist dårlig byutvikling.

I 2013 overleverte Fagrådet for bærekraftig bypolitikk en rapport til regjeringen. De rettet blant annet søkelys mot at «Den formen for bypolitikk som i dag eksisterer er skapt som en sum av flere aktørers handlinger, men i liten grad av dem som hver dag må leve med konsekvensen av de valgene som tas. Byutviklingen ender dermed ofte i løsninger som ikke er bærekraftige.» Dette skrev de for over 6 år siden – lite har skjedd siden den gang, dessverre. En bærekraftig byutvikling krever bred bruker­medvirkning og dialog, kompetente private utviklere og en sterk offentlig aktør som evner å gjøre de riktige prioriteringene i forhold til utbyg­ging av offentlig infrastruktur, offentlige tjenester og privat prosjekt­-og eiendomsutvikling.

Bærekraftig byutvikling er avhengig av fornuftig eiendomsutvikling, langsiktig politikk og en tydelig offentlig rolle for å ivareta fellesskapets interesser for å styrke innovasjon, næringsliv, folkehelse og miljøet. Et slikt byutviklingsperspektiv vil bidra til å gjøre Tromsø til en enda bedre by å bo og virke i, og vil snu trenden til en by og en region enda flere vil besøke eller bosette seg i. Dette er helt nødvendig for å posisjonere Tromsø i konkurransen om fremtiden.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse