BILTRAFIKKEN ØKER: for halvannet år siden presenterte lederen for styringsgruppen i «Tenk Tromsø», Ragni Løkholm Ramberg (Ap), og fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo (Sp) tall som viste at biltrafikken ville øke og at arbeidet med å få på plass en byvekstavtale var i gang. Her er de to fotografert i annen anledning. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

Byvekstavtale på vei til å smuldre opp?

Dersom realiseringen av en byvekstavtale for Tromsø blir skjøvet mye lengre ut i tid, eller simpelthen bare smuldrer opp, vil det være å sette byen og innbyggerne i store vanskeligheter, skriver Nordlys på lederplass.

Dersom dette trekker enda mer ut i tid, begynner det å brenne et blått lys for Tromsø tidsmessig. Det er nemlig slik at den delen av avtalen som handler om bompenger må behandles av Stortinget. Hvis en bompengeproposisjon skal kunne behandles før sommeren 2019, må avtalen være ferdig forhandlet når vi kommer til februar. Det er en tidsramme som er i knappeste laget.

I mars 2017 kunne lederen i styringsgruppen for prosjektet «Tenk Tromsø», Ragni Løkholm  Ramberg (Ap) og fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo (Sp), fortelle tromsøværingene at økningen i biltrafikken i Tromsø vil vokse voldsomt de neste årene . I 2017 var det 74.000 innbyggere i Tromsø og 95 000 daglige bilreiser. Frem mot 2030 ville økningen  i biltrafikken øke med 30 000 reiser pr. dag. Hvis ingenting ble gjort.

Med en slik trafikkvekst skjønner de fleste at Tromsø vil bli kvalt av av eksosen fra lange, stillestående bilkøer flere ganger i døgnet. Derfor måtte det tas grep. Prosjektet «Tenk Tromsø», med en såkalt byvekstavtale med staten som viktigste element, var tromsøpolitikernes måte å ta grep på for å hindre at trafikkbildet i byen ville gjøre fremkommeligheten til et mareritt. I første omgang måtte man satse på flere og bedre busstilbud slik at det ble lettere for folk å reise kollektivt.

Dernest måtte man få på plass en byvekstavtale med staten, noe som krever en helt ny trafikal infrastruktur med bompenger som en del av finansieringen. Brukerbetaling – altså bompenger – er forutsetningen for at staten skal gå inn med et milliardbeløp i finansieringen av en ny infrastruktur for trafikken i byen.

Halvannet år senere kan det se ut som realiseringen av denne offensive planen har blitt satt på pause. Når det gjelder fremdriften i arbeidet med å få på plass en byvekstavtale er denne foreløpig parkert. I juni i år sa ordfører Kristin Røymo at man forventet å bli innkalt til møte med Samferdselsdepartementet om saken umiddelbart etter sommeren. Så raskt gikk det ikke. Men etter det Nordlys erfarer vil det kunne bli et møte i oktober/november. Men heller ikke det er helt sikkert. En del av forklaringen er at det for departementet har oppstått en krevende situasjon i forhandlingene med Rogaland. Den voksende uroen og protestene mot bompengefinansieringen der har gjort at man ikke har fått landet noen avtale ennå. Og forsinkelsen kan skyve forhandlingene med Tromsø lengre ut i tid.

Dersom dette trekker enda mer ut i tid, begynner det å brenne et blått lys for Tromsø tidsmessig. Det er nemlig slik at den delen av avtalen som handler om bompenger må behandles av Stortinget. Hvis en bompengeproposisjon skal kunne behandles før sommeren 2019, må avtalen være ferdig forhandlet når vi kommer til februar. Det er en tidsramme som er i knappeste laget.

Et annet element som ytterligere vil kunne underminere arbeidet med en byvekstavtale, er at striden om bompenger nå blir valgkampmat. Det neste året, frem til 9. september 2019, vil flere partier tenke seg veldig godt om før de tar stilling til upopulære bompengeprosjekter. Særlig Høyre, som kommer til å bli sterkt presset av regjeringspartner Frp, vil slite. Temaet bompenger vil bli den altoverskyggende saken i mange av lokalvalgene høstene 2019. Ikke minst i Tromsø. Og omkamper er som kjent ikke et helt ukjent fenomen i Tromsø-politikken.

Dersom realiseringen av en byvekstavtale for Tromsø blir skjøvet mye lengre ut i tid, eller simpelthen bare smuldrer opp, vil det være å sette byen og innbyggerne i store vanskeligheter.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse