Jens Johan Hjort ønsker å være «en ordfører for absolutt alle». Mange velgere vil nok stille seg spørsmålet om hvor han egentlig befinner seg i det partipolitiske landskapet, skriver Karl-Wilhelm Sirkka. Foto: Nordlys arkiv

Mange lurer nok på hvor han egentlig befinner seg i det partipolitiske landskapet

Å akseptere Hjorts forutsetninger for å stille, synes å ha blitt en svindyr handel for Høyre i Tromsø.

Bakteppet til nominasjonen gjør at dette innlegget nødvendigvis blir langt. Nominasjonen fanger interesse langt utenfor Tromsø. Jens Johan Hjort vil tilbake i tromsøpolitikken, som ordfører. Om ca ett-år vil vi vite om hans ønske blir oppfylt.

I uttalelser til «iTromsø» og «Nordlys» i forkant, møter leserne en «angrende synder»: «Jeg traff noen valg i 2015 som mange syntes var gale og som åpenbart har vært belastende for partiet og for enkeltpersoner», sier Jens Johan Hjort til «Nordlys» 24. august 2018. «Jeg må skrive det på kontoen for dårlig politisk håndverk», sier Hjort.

(Valgene han gjorde som ordfører i 2011-2015 forbigår han i taushet).

Så belastende for partiet og for enkeltpersoner var dét at Høyres hovedorganisasjon sendte generalsekretæren til Tromsø i et forsøk på å rydde opp i kaoset som oppsto i kjølvannet av Hjorts ultimatum; forsøket på å kuppe nominasjonsmøtet i Tromsø Høyre januar 2015.

Kuppforsøket ble møtt med vantro av lokale høyrepolitikere og i samtale med NRK Nordnytt sa minister Elisabeth Aspaker etter nominasjonsmøtet at hun har «ingen forståelse for hvordan det vi har av etiske retningslinjer og uformelle spilleregler i Høyre, så eklatant ble satt til sides forrige helg. Men jeg tror aldri før at jeg har opplevd at disse så til de grader har blitt utfordret som ved nominasjonsmøtet i Tromsø forrige helg».

Partifelle Frank Bakke-Jensen kommenterte det passerte på nominasjonsmøtet slik i en samtale med «Nordlys» 2. februar 2015: «Jens Johan Hjort viser seg fram som en politiker totalt uten moral. Han har satt partiet og Anne Berit Figenschau i en veldig vanskelig situasjon. Han bruker all sin energi på å sverte andre og å tåkelegge sin egen udugelighet. Det spillet vi ser nå, er rett og slett skammelig».

Under forhandlingene med nominasjonskomiteen i 2011 stilte Jens Johan Hjort også ultimatum for å stille som Høyres ordførerkandidat i Tromsø. Jeg har satt som forutsetning for å stille at jeg ikke kommer til å akseptere munnkurv, sa Hjort til Oddvar Nygård i «Nordlys» den gangen: «Hvis jeg mener noe tjener byen, og partiet mitt er av annen oppfatning, så kan ikke partipisken brukes mot meg».

Det ble fire år med alenegang og omfattende politisk privatpraksis. Å akseptere Hjorts forutsetninger for å stille, synes å ha blitt en svindyr handel for Høyre i Tromsø. Under hans vakt gikk Høyre tilbake med 43,8% ved valget i 2015.

Knut Arild Hareide vil ikke i regjering med FrP. 16. juni 2015 konkluderte Jens Johan Hjort i et leserinnlegg at vi i Høyre «hverken på lokalt eller nasjonalt plan burde gå i koalisjon Fremskrittspartiet». Hjort hadde da analysert FrPs verdisyn og kommet til at «vi i Høyre ikke skal lefle med den slags politikk. … Det handler rett og slett om at deres politikk og verdisyn er for langt fra mitt eget».

Men nu har Hjort i motsetning til Hareide, kommet til at han likevel liker FrP’erne, i alle fall de som bor Tromsø. «Jeg vet at verdisynet deres er på stell», sier han i en samtale med Martin Lægland i «iTromsø» 24. august 2018. Samtidig sier han til Øystein Barth-Heyerdahl i «Nordlys» at han ikke har noe til overs for Sylvi Listhaug. I et leserinnlegg i Nordnorsk Debatt 19. mars 2018 karakteriserer han Listaugs fremferd som «usmakelig». Verdisynet til FrPs 1. nestleder kan, slik Hjort ser det, ikke være «på stell». Men det er irrelevant for «Sylvi Listhaug skal ikke inn i Tromsø-politikken, slår Hjort fast». Hvordan har Hjort tenkt å forvisse seg om at verdisynet til alle på FrPs liste til kommunevalget, «er på stell»?

Hjorts kunngjøring av sin analyse av FrPs verdisyn i 2015 og i 2018 ble gjenstand for tydelige og syrlige kommentarer både i Tromsø og i Oslo. “Jeg vet ikke hvilket verdisyn herr Hjort har, men det må være behagelig å ha et slikt perfekt selvbilde”. (Christian Tybring-Gjedde, FrP).

Hjort har alltid offentlig vært klar på hvilket verdisyn og kjerneverdier han ikke har: «Jeg er ikke religiøs, men deler mange av verdiene til de fleste religioner». I «Nordlys» 27. mars 2016 deler han noe av sitt verdisyn med leserne. Det skjer i et svar på et leserinnlegg hvor ordføreren blir minnet om at han «har stor politisk makt, men også en stor symbolsk og moralsk makt». Hjort svarer: «Jeg er lei av politikere i alle fargevalører som søker makt og ønsker makt. Jeg har tatt til ordet for at vi bør bruke innflytelse isteden. Makt beruser og korrumperer. I vår søken etter makt tas alle midler i bruk. Makten kjenner ingen spilleregler. Jeg tror verken på Gud eller spøkelser. Og innimellom tror jeg dessverre ikke fullt ut på det gode i menneskene».

Hjort ønsker å være «en ordfører for absolutt alle». Mange velgere vil nok stille seg spørsmålet om hvor han egentlig befinner seg i det partipolitiske landskapet. «Når jeg tar partitester på nett så kommer jeg rett som det er i partiet Venstre. Jeg liker Venstre». (En koftekledd satnejodiheadji Romsa suokhan Jens Johan Hjort hilser Venstres landsmøte i Tromsø 15. april 2015).

Ved å ta for seg noen av Hjorts handlinger som ordfører, gis mulighet til å reflektere over hans kjerneverdier og verdisyn:
Etterlot seg inntrykk av utvist engasjement, omtanke og medfølelse som i alle fall sikret oppslag i media; lurte velgerne som skaffet ham ordførerkjedet; falt nærmeste partifeller, politiske kolleger og samarbeidspartiet FrP i ryggen; neglisjerte politiske spilleregler og demokratiske prosesser; støttet OL i Oslo (ba nordlendingene om ikke å bli for sutrete); som ordfører aksepterte vervet som medlem av bedriftsforsamlingen i Oljeselskapet Det Norske, med begrunnelsen at det «er med på å gi oss en stemme her fra nord i utviklingen av næringa»; utenrikspolitisk alenegang om saringass og sennepsgass fra Syria for destruksjon i Tromsø; som ordfører omgang med den kinesiske ambassadør til Norge, noe som fikk PST til å reagere.

Hjort er klar over at dette vil bli brukt for alt det er verdt: «Det kan vel tenkes at Hjort har utviklet seg og blitt eldre og mer moden», parerer han spørsmålet fra «iTromsø» om Hjort 2018 mener det samme som Hjort 2015. Partistrategene i Tromsø Høyre synes ikke å være overbevist, noe som forsterkes av en hans uttalelse til «Nordlys»: «Tromsøs innbyggere vil alltid ha min første prioritet. Menneskene vil alltid være viktigere enn et partiprogram». Partistrategene blir urolig. Ultimatumet fra 2011 om igjen?

Allerede før partiprogrammet er utarbeidet og vedtatt, og før nominasjonen, rykker Hjort og partilederen henholdsvis ut på facebook og i pressen, og orienterer at en navngitt, kumulert partifelle på nominasjonskomitéens forslag, «holder synspunkter på det samiske som ikke er Høyres politikk». Vedkommende representerer dessuten Senior Høyre på listen, opplyser Hjort og etterlater med det inntrykk av at listekandidaten snart går ut på dato og kan da avskiltes

Det var derfor kanskje med alt dette styret, og med tillegg av ultimatumet i 2011 friskt i minne, at partistrategene i høst fremmet forslag om at parlamentarismen gjeninnføres som politisk styringsverktøy i Tromsø kommune. Hjort tildeles utestemme og skal sanke stemmer. Partistrategene tar seg av politikken.

Snodige greier. Ap fryder seg.

  • Innlegget er opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Facebook-profil

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse