Annonse
Cora Sandel til venstre, hunden Leo og Coras venninne og slektning Erika Lund i Ankerlia. Til høyre Torleifs Lyngstads bok.

Cora Sandel og Birtavarre - gammel gruvehistorie i nytt lys

Hva gjorde gruvesamfunnet i Birtavarre med den unge Cora Sandel, og hvilke spor satte Birtavarre i bøkene som hun seinere skrev? Kvess blyantene, litteraturforskere, her er upløyd mark!

Tittelen er tabloid og valgt for å gjøre oppmerksom på et funn av ei bok om det korte gruve-eventyret i Birtavarre i tida omkring første verdenskrig.

Det er takket være Torleif Lyngstads systematiske innsamling av stoff gjennom snart femti år at den største og viktigste gruvehistoria i Nord-Troms nå er blitt ei meget verdifull bildebok. Lyngstad dokumenterer hvordan malmforekomstene i Kåfjord-fjella ble oppdaga, og hvordan engelsk og norsk kapital ved århundreskiftet starta utvinning av kopper. Møtet mellom bygdefolket som var prega av læstadianismen, og tilreisende industriherrer med rallare og gruveslusker i følget, skapte et mangfoldig samfunn i sterk utvikling og med mange konflikter. Her møttes samer, kvener, finlendere, svensker, russere og nordmenn i en barsk natur og et klima som til tider var ugjestmildt. Det er denne historia Torleif Lyngstad bretter ut for oss i ei meget leseverdig bok.

Hvis ett tema fra boka skal trekkes fram, må det være fagbevegelsens aktivitet og store betydning for småkårsfolks oppfatning av sitt egenverd. Her sto fagforeningsfolk fra hele Norden skulder ved skulder fra de aller første åra og til siste slutt. Torleif Lyngstad sier det slik:

«Jeg synes det rett og slett er en fornærmelse mot disse at ettertidas historikere og framtredende organisasjonsfolk har oversett dem. Jeg har også spurt meg sjøl om hvor det i landet vårt har blitt oppretta fagforeninger med bare kvenske og samiske medlemmer, slik det skjedde i Birtavarre i 1914. Da ble avdeling 237 Birtavarre kjørerforening stifta og innmeldt i Norsk Arbeidsmandsforbund. Det var knallharde kamper for å bedre arbeidsforholdene, boforholdene og naturligvis betalingen for arbeidet som ble utført. Sjøl om ikke alle innbyggerne i indre-Kåfjord så med blide øyne på det gruvedrifta førte med seg, var iallfall de unge opptatt av å lære, og fikk syn for verden utafor fjella som sperra for utsikten deres.

Historisk har man vært svært opptatt av fagbevegelsen ved de sagnomsuste Sulitjelma Gruber, der den første fagforeninga ble stifta 13. januar 1907, og blitt holdt fram som en stor hendelse. Den første fagforeninga ved verket i Birtavarre ble faktisk stifta vel fire måneder før, og innmeldt i Arbeidsmannsforbundet 1. september 1906.»

Særlig imponerende er det store bildematerialet forfatteren har samla, og deler med leserne. Med «Birtavarre gruber 1898 - 1919» som inspirasjon og gaid, vil en tur til Birtavarre, Kåfjorddalen og Ankerlia bli en sterk opplevelse ispedd ny kunnskap.

Men tilbake til Cora Sandel. Etter å ha gått på malerskole i Oslo, kom hun i 1920 tilbake til Tromsø, og derfra reiste hun flere ganger på besøk til en slektning i Birtavarre. Familien tilhørte sosieteten i bygda, men den inntrykksømme unge Cora har helt sikkert blitt fascinert av den dramatiske naturen, og hun har sett skilnaden mellom rikfolk og fattige. Hva gjorde gruvesamfunnet i Birtavarre med den unge Cora Sandel, og hvilke spor satte Birtavarre i bøkene som hun seinere skrev? Kvess blyantene, litteraturforskere, her er upløyd mark!

Boka er utgitt på eget forlag, men skaffes av bokhandlere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse